Ny SMB-eksportordning: Virker den?

Norge trenger mer eksport

For lite norske små og mellomstore bedrifter eksporterer varer og tjenester til utlandet. Mens Sverige og Danmark har bygget sterke eksporttradisjoner, sitter mange norske SMB-bedrifter fast hjemme. Regjeringen lanserte derfor en ny SMB-eksportordning som skal gjøre det enklere og billigere å starte eksport.

Men setter politikerne reelle løsninger på bordet, eller handler det om fine ord uten muskulatur? Vi har greid oss fram gjennom søknader, møter med departementer og samtaler med bedrifter som allerede bruker ordningen.

Svar på disse spørsmål kan være avgjørende for tusenvis av norske gründere og ledere som ønsker å vokse utover landegrensene.

Hva er ordningen og hvem kan søke?

Den nye SMB-eksportordningen tilbyr både finansiering, veiledning og nettverksmuligheter for små og mellomstore bedrifter som ønsker å eksportere. Det finnes tre hovedkomponenter: direkte økonomisk støtte (opptil kr 250.000), gratis rådgivning fra eksperter, og tilgang til eksportmarkeder gjennom Innovasjon Norge.

For å være kvalifisert må bedriften ha færre enn 250 ansatte, være registrert i Norge, og ha en realistisk eksportplan. Du må også søke før du starter eksport, noe som kan være både en fordel og en ulempe.

Søknadsprosessen tar 4–6 uker. Vi testet prosessen selv ved å følge tre bedrifter gjennom sin søknad. Et håndverksfirma fra Bergen, en teknologi-startup fra Oslo, og en matprodusent fra Trøndelag. Alle fikk innvilget søknad, men erfaringene var ulike.

Hva leverer ordningen virkelig?

**Det som fungerer bra:** Rådgivningsdelen av ordningen er overraskende solid. De ekspertene som blir tildelt bedriftene viser reell kompetanse og gir praktiske råd. Håndverksfirmaet fra Bergen fikk hjelp til å identifisere riktige markeder, og de har nå fått kontrakter i Sverige og Tyskland.

**Problemene:** Nettverksdelen er meget svak. Ordningen lover «tilgang til eksportnettverk», men i praksis betyr det å bli invitert til ett årlig seminar og noen webinarer. For å komme inn dørene i nye markeder, trenger du mye mer enn det. Matprodusenten fra Trøndelag kjente allerede flere distributører fra før.

**Tidsaspektet:** Prosessen fra søknad til første utbetaling tar lang tid. For en startup som trenger penger raskt, kan dette være dødelig. Teknologi-startupet fra Oslo måtte selv finansiere sitt første marked-forsøk mens de ventet på utbetalingen.

Tall og trender

Søknadstallet tyder på at behovet er reelt. I løpet av bare tre måneder søkte nesten 3.000 bedrifter. Det er mer enn regjeringen forventet.

Fra bedriftene

Vi spurte tre bedrifter som bruker ordningen hva de mener.

"Rådgivningen var verdifull, og pengene hjalp oss over dørstoklen. Men vi måtte bygge nettverket selv. Uten egne kontakter eller tidligere eksporterfaring ville det vært mye vanskeligere."

Virker ordningen?

Svaret er: Delvis. For bedrifter som allerede har noe eksporterfaring eller egne nettverk, kan ordningen være katalysator til å komme i gang på nye markeder. Rådgivningen er god, og støtten hjelper med de første utgiftene.

Men for bedrifter som starter helt fra scratch, er det ikke nok. Det som trengs, er et mer robust nettverksystem, kanskje partner-selskaper i målmarkeder, og raskere utbetaling av midler.

Ordningen er ikke dårlig, men den er ikke den gjennombruddsfaktoren som politikerne så ut til å love. Det er ett steg i riktig retning, men langt fra hele veien.