En dag i sneglenes verden på min nordiske mark

06:00 – Morgenen vakner, sneglene ikke helt

Jeg våkner klokken 06:00 og det første jeg gjør er å klyppe på gummistøvler og gå ut i hagen. Regnværet fra natta har gjort bakken våt, og det er perfekt snegl-vær. Jeg finder den første snegl – en stor exemplar med brunt skall – rett under tornet av løv jeg la ut igjen for en uke siden. Den er fortsatt til midnattsmåltid. Snegler er nattlige vesener, så morgen er en slags 'bleik-kaffetid' for dem – de beveger seg langsomt, liksom halvt søvnige, på vei hjem til deres hvile-områder under steiner eller bark.

Jeg følger denne snegl, og jeg noterer posisjonen og tiden. Dette er vitenskapen min – en enmanns-dokumentasjon av en snegl fra oppvåkning til søvn igjen.

Statistikk fra min observasjon

Mine daglige observasjoner har gitt meg data om sneglenes mønstre.

10:00 – Prinseppausen før hetene

Klokken ti er det lysere og varmere. Sneglene har trukket seg inn igjen – de liker det fuktigt og kjølig, ikke sol og varme. Jeg følger med på hvordan de gradvis dukker under steiner og i små huleboer de har funnet. Det er som om de sier 'okay, vi må hvile nå før hetene kommer'. En liten rød snegl som jeg har kalt 'Rosa' har krøpet inn under et blad av en stor syv. Hun er sikker der – fuktig, skyggeriktig, perfekt. Jeg kan høre den lille 'smatting' lyden av hennes tunge mot bladet. Hun spiser.

"Sneglene lever etter andre regler enn oss mennesker. De lærer oss at det er mulig å leve langsomt og fullt til stede."

16:00 – Vakten igjen, stille og rolig

Ettermiddagen er overgangsperioden. Sneglene begynner gradvis å våkne igjen, men det er ikke den samme desperat-aktiviteten som om morgenen. Det er mer som om de strekker seg og sjekker værnelaget. Et par av dem kryper veldig, veldig langsomt ut fra sine gjemmesteder. Det tar omfottende 20 minutter for en snegl å kryppe fem centimeter. Jeg observerer med en liten notisbok og tegner små kart over hvor hver snegl har bevegd seg fra i går.

Jeg merker at Rosa, som jeg har fulgt siden 10:00 denne morgen, nå har dratt videre – hun er tre meter lenger bort enn da jeg sist så henne på midday. Hun har gjort sine egne ting, spist sitt, og nå er hun på vei til sitt neste eventyr.

20:00 – Nattens aktive timer kommer

Da det blir skumt og kjølig igjen, begynner sneglene for alvor sin aktivitet. Det er som om en lysbryter flippes – plutselig er det 15-20 snegler aktive på min liten mark på samme tid. De beveger seg med mer hast, de spiser mer aggressivt. En snegl finner min nystoppede salatrad og begynner på det som vil bli en helaft-betemålid. En annen krypper opp på siden av et jordsmon for å spise en svamp som har oppstått der. Det er mikroskopisk drama – helt miniatyrkrig. Jeg sitter med batterilykta min og noterer hver bevegelse.

00:00 – Når mennesket senker seg og sneglenes verden blomstrer

Midnatt kommer og jeg tvinger meg selv til å gå til sengs, selv om jeg gjerne ville blitt ute. Sneglene fortsetter sitt arbeid hele natten – de spiser, de reproduserer seg, de kjemper små kamper over de beste fôrkilder. I mørket, uten mennesker omkring, lever sneglene sitt fulle liv. De er ikke små, langsomme vesen som vi mennesker oppfatter dem som – de er destinatørene av deres egen verden, med ambisjon, mat, og små eventyr. Når jeg går inn, vet jeg at jeg kommer til å våkne morgen tidlig igjen. For sneglenes verden kalles, og jeg må fortsette mitt arbeid som deres stille observatør og dokumentarist.