Snøkrystaller — slik blir de til

Små meistre av geometri

Snøkrystaller er ikke bare små snøfnugg — de er små kunstdeler formet av termodynamikk og molekylverdenens lover. Hver eneste snøkrystall som dannes i atmosfæren, fra Nordpolen til Norges høyfell, følger samme grunnprinsipp: en vannmolekyl fryser rundt et stövpartikkel, og deretter dannes det geometriske mønster basert på temperaturen og fuktighetsnivåene i luften rundt den. Resultatet er at praktisk talt hver eneste snøkrystall som noen gang har dannet seg, er helt unik.

Snøkrystallenes form er virkelig fascinerende fordi den ikke er tilfeldig — den er helt deterministisk og stemt av fysikk. Men fordi det finnes så mange variabler (temperatur endrer seg gradvis, fuktighet fluktuerer, krystallen roterer i luften), er mulighetsrommet så enormt at sjansen for at to identiske snøkrystaller dannes er infinitesimal. Det er både en feiring av naturens orden og dens infinitte variasjon.

Tall og data

Snøkrystallenes dannelse følger presise fysiske lover.

Fra kristallforskeren

Snøkrystall-ekspertise har gått fra hobby til ledende vitenskap.

"Snøkrystaller forteller deg hele historien om luftmasser som har flyttet seg over hundrevis av kilometer. Du kan lese været i krystallens form."

Hvordan snøkrystaller dannes

Prosessen starter høyt oppe i atmosfæren. Når vanngas blir kjølt ned under det såkalte kondensasjonspunktet, må det feste seg på noe — et stövpartikkel, en isskrubb, eller en annen kjerne. Rundt denne kernen begynner isen å vokse. Men her blir det interessant: når isen vokser, velger den favorittvei basert på temperaturen i luften rundt den. Ved omkring -2 til -3°C vokser det ut nåler. Ved omkring -5°C vokser det ut plater. Ved omkring -8°C dukker det opp dendritter — grenede krystaller som ser ut som små trær.

Temperaturen bestemmer altså formen. Og fordi temperaturen endrer seg når krystallen faller gjennom luftlagunene, vil en snøkrystall ofte ha et stempel av all reisen den har gjort. Toppen av krystallen kan ha dannet seg på en temperatur, midten på en annen, og bunnen på enda en tredje. Således er hver snøkrystall et lite håndskrift av atmosfærens temperaturhistorie.

Slik observerer du snøkrystaller

Du trenger ikke særlig utstyr for å se snøkrystaller — en sort stoff og et lupe er tilstrekkelig. Legg ut en svart filt, eller en sort pappadel, på snøen. La det ligge der i ett par minutter slik at det blir like kaldt som omgivelsen. Så, når snø faller, vil krystallene lande på det sorte stoffet, og du kan betrakte dem mot den sorte bakgrunnen. En enkel lupe (5–10x forstørring) lar deg se detaljer som er usynlige for det blotte øyet.

Fotografering av snøkrystaller krever mer utstyr — et makroobjektiv, veldig stabilt stativ, og gjerne kunstig belysning som ikke smelter kristallene. Men selv enkle mobiltelefon-makrolinser kan få fantastiske resultater. Det viktigste er å arbeide raskt, fordi snøkrystallene begynner å sublimerere (fordampe direkte fra fast til gassform) med en gang de kommer inn i varme. Hvis du vil fotografere, er det best å arbeide utendørs i frosten.

Å bevare snøkrystaller

Hvis du vil bevare en snøkrystall lenger enn noen få minutter, finnes det metoder. En klassisk metode er å legge en krystall på en glassplate, og dyppe den raskt i veldig kaldt alcohol som fryser fast omkring den. Deretter kan du oppbevare den i en fryser. En annen metode er å bruke svært kaldt mineral oil eller parafin — som reduserer sublimasjon dramatisk.

Men hvis du vil være helt ærlig, er det beste «bevaringsmåten» å betrakte snøkrystallen når den er på sitt flotteste — i sitt naturlige habitat, på snøen, under en lupe. La den være der, iaktta den i noen minutter, ta et fotografi, og så la den sublimerere tilbake til luften. Det er det som snøkrystallene er — flyktighet, skjønnhet, og øyeblikkets glorier.