Sokrates og kunsten å stille spørsmål — filosofi for alle

En mann som skrev ingenting

Sokrates levde i det antikke Athen rundt år 470-399 f.Kr., og er blant de mest innflytelsesrike filosofene i menneskehetens historie. Likevel skrev han aldri ned en eneste bok. Alt vi vet om ham kommer fra elevene hans, spesielt Platon. Han brukte dagene til å gå rundt i Athen, i markedsplasser og gymnasier, der han snakket med mennesker — ofte unge mennesker — og stilte dem spørsmål. Disse samtalene var hans filosofi. Han var ikke interessert i å fortelle folk hva de skulle tro; han var interessert i å få dem til å tenke selv.

Han ble så irriterende for myndighetene i Athen at de til slutt dømte ham til døden. Han drakk gift (hemlock) og døde fredelig, omgitt av sine venner og elever. Even i sin død levde han sitt filosofi.

Den sokratiske metoden — spørsmål som ledelse

Den sokratiske metoden, også kalt maieutikk, var Sokrates' måte å lære på. Han begynte gjerne med å prøve å få folk til å definere noe — for eksempel hva er godhet? Eller hva er mot? Personen ville svarende med et svar de trodde var åpenbart. Sokrates ville så stille videre spørsmål som avslørte motsetninger eller problemer med svaret. Gjennom denne prosessen av spørsmål og bevis mot svar, ville personen innse at de egentlig ikke forsto emnet så godt som de trodde.

Men poenget var ikke bare å bevise at folk var dumme — det var å guidere dem til en dypere forståelse. Gjennom å gjenta spørsmålene og refleksjonene, ville folk gradvis komme til innsikter om emnet som var langt mer nyansert og sant enn deres første svar.

«Jeg vet at jeg ingenting vet»

En av Sokrates' mest kjente utsagn er «Jeg vet at jeg ingenting vet.» Dette kan høres ut som falsk beskjedenhet, men det var hans sanne filosofi. Han mente at den første steget til visdom var å erkjenne grensene for ens egen kunskap. Mange mennesker tror de forstår ting de egentlig ikke forstår — en politiker som mener han forstår økonomi, en journalist som mener hun forstår vitenskap, en fyr som mener han forstår forholdet sitt. Sokrates' poeng var at hvis du erkjenter at du ikke vet, er du på vei til faktisk å lære.

Han så mange mennesker i Athen som trodde de var vise, men som egentlig bare gjentok det de hadde hørt uten å virkelig forstå det. Hans kritikk av disse «vise mennene» gjorde ham ubelikt hos dem — og til slutt, til hans død.

Tall og trender

Sokrates skrev null bøker eller avhandlinger. Platon skrev omkring 30 dialoger som inneholdt Sokrates som karakter. Sokrates døde i år 399 f.Kr., omkring 71 år gammel. I dag er det omkring 2500 år siden Sokrates levde, men hans ideer er fremdeles relevant.

Sokrates i dag — hvorfor det fortsatt betyr noe

I en tid der informasjon er billig og svar er bare en Google-søk unna, virker Sokrates' fokus på spørsmål kanskje gammelmodig. Men det er faktisk mer relevant enn noen gang. Barn og voksne blir drømt av mengder av informasjon, og mange lurer på hva som er sant. Evnen til å stille riktig spørsmål — til å ikke bare akseptere det første svaret du får, men til å prøve å forstå dypere — er en av de viktigste ferdighetene du kan ha.

Lærere som bruker «sokratisk metode» i klassene sine rapporterer at studentene lærer bedre, husker mer, og utvikler kritisk tenking. Det samme gjelder leder som bruker spørsmål for å guidere sitt team, og foreldre som bruker spørsmål for å hjelpe barna til å finne svarene selv.

Hvordan du kan praktisere sokratisk tænking

Du kan begynne å praktisere den sokratiske metoden idag. Når du møter på et påstand du ikke helt er sikker på, stil et spørsmål. I stedet for å si «det er feil», spør «hvorfor mener du det?» eller «hva skulle skje hvis det motsatte var sant?» Med barn kan du bruke samme teknikk — i stedet for å si «det er ikke ok å slå», kan du spørre «hvordan tror du broren følte seg?»

I dine egne tanker kan du også anvende den sokratiske metoden. Når du tenker at du forstår noe, spør deg selv: gjør jeg virkelig det? Eller gjentaker jeg bare det jeg har hørt? Hva ville en motstandor sagt? Denne prosessen av å stille kritiske spørsmål til dine egne antagelser er en av de beste måtene å vokse og lære på.

"Den uuntersøkte livet er ikke verdt å leve. Konstant spørsmål og søken etter sannhet er det som gjør livet meningsfylt."