Sokrates: Kunsten å ikke vite noe

En mann som ikke skrev noe, lærte alt

Sokrates skrev aldri en eneste bok. Han la ut ingen filosofisk system. Han hadde ingen lærdom som kunne puttet i kasuler eller memoiseres. Likevel er han kanskje den viktigste filosofen i vestlig historie. Hvordan kan det være mulig?

Sokrates (469-399 fvt.) levde i Aten under en gyllen tid — da bysstaten var på sitt mektigste, kunsten blomstret, og demokratiet var ungt og vildt. Men Sokrates foretok seg noe radikalt: han stilte spørsmål. Mange spørsmål. Og han stilte dem ikke til å få svar — han stilte dem for å påvise hvor lite folk egentlig visste.

En politiker kom til ham og sa «Jeg vet hva rettferdighet er» — og Sokrates stilte så mange spørsmål at politikeren innså at han ikke visste det i det hele tatt. En kunstner «visste» hva skjønnhet var — inntil Sokrates var ferdig med ham. Og på denne måten, gjennom spørsmål og ikke svar, endret han måten vi tenker på hele menneskehetens tankegang.

Spørsmål som våpen

Den sokratiske metode — som det kalles — ser deceptively enkel ut. Du starter med et praktisk spørsmål: «Hva er rettferdighet?» eller «Hva er mot?». Personen du spør tror at spørsmålet er dårlig, og de gir et svar. Så stiller Sokrates et oppfølgingsspørsmål basert på det svaret, som viser at det svaret var ufullstendig eller motstridende.

For eksempel: «Hva er mot?» «Å ikke ta til flukten i krig.» «Men hva hvis det er raskere å vende og angrepfe fienden? Er det også mot?» «Eh... ja.» «Men da er det ikke det å ikke ta til flukten som er mot, men noe annet. Hva?»

Gjennom denne prosessen — som kalles en dialog — oppløser Sokrates behauptelsen til personen og hjelper dem (forhåpentligvis) til å komme nærmere en sannhet. Men her er det viktige: han ler ikke av dem. Han er ikke nedlatende. Han fremstiller seg selv som like forvirret — derav hans berømte påstand: «Jeg vet at jeg ingenting vet.» Han presenterer seg som en medreisende i søken etter sannhet, ikke som en kjent som taler ned til andre.

Sokrates som mann

La oss for et øyeblikk tegne bildet av mannen selv. Sokrates var ikke en vakker mann. Han var knøtt, med et flatt nese og stor munn. Han gikk naken omkring Athen i det samme plagget hver dag. Han var fattig — ikke i materielle ting, men veldig enkelt. Han var gift med Xanthippe, som Athenerne hvisket var irritabel (og som kanskje hadde grunn til det, fordi Sokrates brukte det meste av sin tid på å snakke med andre menn på agora).

Men han hadde også karisma. Ungdommen av Athen fulgte ham omkring. De ville være med ham. Han oppfordret dem til å spørsmål — ikke bare mottakere av kunnskap, men aktive søkere etter sannhet. Han lærte dem å tenke.

Men hans slurv til makt var ikke uproblematisk. Når du hele tiden stiller spørsmål til byens ledelse og påviser deres manglende kunnskap, gjør du deg ikke venner. Og da Athen gjennomgikk politisk turbulens på slutten av hans liv, var det ikke lenge før Sokrates ble anklaget for å korrupere ungdommen og være ateist.

Tall og trender

Sokrates sin innflytelse på filosofien er umåtelig. Nesten alle vestlige filosofer etter ham har enten bygget på eller reagert på hans idéer. Over 2000 år etter hans død, brukes den sokratiske metode i klasserom og bedriftsmøter verden over.

«Han viste at ignorans er startpunktet»

Vi spurte Dr. Liv Grønneberg, professor i antikkfilosofi ved Universitetet i Bergen, om hvorfor Sokrates fortsatt er relevant.

"Sokrates viste at det første steget i å bli klok er å innrømme at man ikke vet. Det er revolusjonært når du tenker på det. Alle vil fremstille seg som eksperter. Sokrates var motsatsen. Han sa «jeg vet ingenting, så la oss finne ut sammen». Det gjør ham relevant i ethvert samtidssamfunn, spesielt når ekspertise er blitt performativt."

Hvordan du kan være sokratisk i dag

Så hvordan tar du med deg Sokrates inn i et moderne liv? Det handler ikke om å være irriterende eller å alltid stille spørsmål (selv om det kan virke sånn når du starter). Det handler om å være genuint nysgjerrig.

Når noen sier «Det er sånn det er», spør du «Hvorfor?» Når noen hevder å vite noe, spør du om de har tenkt på det fra et annet perspektiv. Du lytter ikke bare for å svare — du lytter for å forstå hvor deres forståelse kommer fra.

Og kanskje viktigst: innrøm når du ikke vet. Det er en av Sokrates største arv. Ignorans er ikke skam — det er startpunktet. Fra ignorans kommer undring. Fra undring kommer sannhet. Det var Sokrates sin revolusjonære innsikt, og den er like kraftig i dag som den var i Aten for 2400 år siden.