Vi testet Sokrates-metoden – fungerer den?

Den eldste «dum spørsmål» strategi

Sokrates var en filosof i Athen rundt 470-399 f.kr. Han skrev aldri ned tankene sine – alt vi vet om ham kommer fra hans studenter, spesielt Platon. Sokrates sa at han ikke visste noe. Han visste ikke hva dyd var, han visste ikke hva rettferdighet var. Men han kjente på et brennende spørsmålsbehovet.

Hans metode var enkel: Han stoppet mennesker på gata og spurte dem. "Hva er dyd?" spurte han. Mannen svartet. Sokrates spurte igjen, og til slutt innså mannen at han ikke virkelig visste hva han snakket om. Kanskje det beste Sokrates gjorde var ikke å gi svar – men å tvinge mennesker til å realisere hvor lite de visste.

Slik fungerer Sokrates-metoden

Sokrates-metoden består av fem trinn. Først stiller du et spørsmål som får personen til å tenke. "Hva er det som gjør deg lykkelig?" Når de svarer, stiller du et oppfølgingsspørsmål som forankrer svaret. "Og hvorfor gjør den tingen deg lykkelig?" Dette fortsetter til personen begynner å se motsigelsar i sitt eget svar.

Så stopper du – ikke for å si at de tar feil, men for å la dem selv realisere det. Denne prosessen kalles "aporia" eller "intellectual vertigo" – en følelse av at man kaster rundt. Og så starter prosessen på nytt, denne gangen dypere. Etter flere runder kommer personen selv fram til ny innsikt eller realiserer sin egen uvitenhet.

Tall og trender

Sokrates-metoden er gjort popular igjen i moderne utdanning. Universitetene Harvard Law School og Harvard Business School bruker den aktivt i undervisning.

Vi prøvde metoden selv

Vi samlet fem mennesker i et rom og prøvde Sokrates-metoden på spørsmålet: "Hva er en god leder?" Ingen av oss var filosofer, og vi ante ikke helt hva vi holdt på med. Men prosessen var fascinerende.

Den første personen sa "en god leder motiverer mennesker". Vi spurte "hvordan motiverer de?" Hun svarte "ved å være positiv". Vi spurte "kan du alltid være positiv?" Og plutselig innså hun at det ikke var mulig – og at kanskje var det ikke positiv som var det viktig, men autentisitet? Over tre timer, gjennom spørsmål, kom gruppen til en mye dypere forståelse av ledelse enn om vi bare hadde lest en bok om det.

Når metoden ikke fungerer

Sokrates-metoden har kritikere. "Det er ineffektivt," sier mange lærere. "Du kan bare fortelle svarene og spare tiden." Det er sant – hvis det er faktakunnskaper. Men hvis det handler om tenking, forståelse og problem-løsning, så er direkte instruksjon dårlig.

En annen kritikk: Sokrates selv var ikke helt så uskyldig som han lot til. Hans spørsmål var ofte spørsmål der svaret var forhåndsbestemt. Han stoppet mennesker på gata og gjorde dem til fools foran alle – som gjorde at han ble drept til slutt. (Han ble dømt til døden av Athen, delvis fordi mennesker var lei hans metode.) Så det er en grunn til at han ikke er veldig populær blant folk som liker å bli kritisert på gata.

Burde du bruke den?

Hvis du ønsker at mennesker skal tro dypere og selv komme til konklusjoner – ja. Hvis du er lærer, mentor eller leder som ønsker at dine mennesker skal vokse – ja, lær Sokrates-metoden. Den krever tålmodighet, men det resultatet er verdt det.

Men hvis du trenger at folk skal vite noe faktisk i dag, spør direkte. Ikke alle spørsmål har svar som mennesker allerede vet – noen ganger må du bare si at Jupiter har 95 måner, ikke få dem til å "realisere" det gjennom spørsmål. Sokrates ville vært uenig med meg, men Sokrates hadde også bare 70 år før han drakk gift, så hans metode kan ikke være perfekt.