Fem Sokrates-spørsmål som endrer hvordan du tenker

Sokrates og kunsten å spørre seg fram

Sokrates skrev ikke ned filosofien sin. Han stilte spørsmål. Hele hans metode var basert på at han møtte mennesker på agora (torget) i Aten, påsto at de ikke visste hva de trodde de visste, og ved å stille et spørsmål etter et annet, tvang dem til å gjentenke antakelsene deres fra grunnen av. Det høres enkelt ut, men det var revolusjonerende. I stedet for å si «du tar feil»—noe som forsvarer og lukker ned tenkingen—spurte han «hva mener du egentlig med det ordet?» eller «er du sikker på at det er slik?» Og dermed startet en prosess av autentisk refleksjon. Denne metoden, kalt Sokratisk metode, er fortsatt en av de kraftigste verktøyene for kritisk tenkning som finnes.

1. Hvem er jeg egentlig, og hva styrer mine handlinger?

Dette er et av Sokrates' dypeste spørsmål. Han oppfordret folk til å undersøke hvem de var bak «masken» de bar i det offentlige. Hva gjør du fordi du selv vil det, og hva gjør du fordi samfunnet forventer det? Når du tar beslutninger, er det du som bestemmer, eller er det indoktrinering og vaner? Sokrates mente at selv-kunnskap var det viktigste, og spørsmålet «hvem er jeg» var veien dit. Prøv å spørre deg selv: Hvis ingen skulle se det jeg gjør, ville jeg fortsatt gjøre det samme? Hvis svaret er nei, er du kanskje ikke deg selv—du er en rolle du spiller.

2. Hva er egentlig rettferdighet, og kan det defineres?

Sokrates spurte og spurte folk om hva «rettferdighet» var, og hver gang de prøvde å definere det, viste han at definisjonen hadde hull. Hvis rettferdighet er «å gi folk det de fortjener», hva fortjener de da? Og hvem bestemmer? Poenget hans var ikke at rettferdighet er umulig, men at vi ofte bruker ord—og bygger samfunn—på ord vi ikke engang forstår helt. I dag er dette like relevant. Vi snakker om «rettferdighet» i sosiale medier, i politik, i arbeidsplasser, men gjør vi det på grunnlag av faktisk forståelse, eller bare på følelser? Sokrates ville stilt spørsmålet: Hva mener du egentlig når du sier at noe er «rettferdig»?

Tall og trender

Sokrates' innflytelse på vestlig filosofi og tenkning er målbar og stor.

3., 4., og 5. Mer dype spørsmål fra Sokrates

Tredje spørsmål: «Hvordan vet jeg at jeg ikke tar feil?» Sokrates' ikoniske posisjon var «Jeg vet at jeg ingenting vet.» Han oppfordret folk til å spørre seg selv: Hva tror jeg jeg vet, men som jeg egentlig bare antar? I en verden full av overbevisninger, ideologier og «sannheter» fra sosiale medier, er dette spørsmålet mer relevant enn noen gang. Fjerde spørsmål: «Hva ville de menneske jeg respekterer gjøre?» Sokrates hadde stor respekt for dyd, og hans metode var ofte å spørre folk: «Ville en vismann gjøre det du nettopp sa?» Han brukte respektable mennesker som refleksjonsflate. I dag kan du bruke det samme—når du står overfor et valg, spør: Hva ville en person jeg virkelig respekterer gjøre her? Femte spørsmål: «Hva koster det meg å ikke vite?» Dette er kanskje det viktigste spørsmålet. Sokrates trodde at uvissenhet er et slags vandalisme—det koster oss vårt eget potensial. Hver gang du godtar en påstand uten å undersøke den, mister du noe av deg selv.

Fra teori til praksis: Slik bruker du Sokratisk metode i dag

Du trenger ikke å være antikk filosof for å bruke Sokrates' metode. Start med én samtale—med venn, kollega eller deg selv. I stedet for å gi svar, stil spørsmål. «Hva mener du egentlig med det?» «Er du sikker?» «Hvordan kom du til den konklusjonen?» Du blir overrasket over hvor dypt folk kan tenke når de tilbys ett spørsmål i stedet for en påstand. I arbeid, i familie, i dine egne tanker—Sokratisk metode gjør tenking fra inaktiv til aktiv. Sokrates døde i 399 f.Kr., men hans metode er mer levende enn noen gang.

"Sokrates er ikke historie—han er en metode. Hans betydning er ikke at han hadde svar, men at han viste oss hvor kraftig det er å spørre riktig. I en verden full av påstander og «fakta» fra sosiale medier, trenger vi Sokrates' ydmykhet og hans vilje til å undersøke—nå mer enn noen gang."