Sokrates-metoden: Slik lærer du å stille det rette spørsmål

Fra Athen til dagens møterom

For over 2400 år siden, på marknadene og i gymnasiene i Athen, gikk en merkelig mann rundt og stiller spørsmål. Hans navn var Sokrates, og han skrev aldri ned noe selv. Alt vi vet om ham kommer fra hans elev Platon og andre kilder. Men metoden hans har overlevet tiden og er mer relevant i dag enn noen gang.

Sokrates trodde at sannhet ikke blir lært — den blir avdekket gjennom dialog. Han ville ikke gi svar direkte. I stedet stilte han spørsmål etter spørsmål, og la andre folk tenke gjennom logikken selv. Ofte endte mennesker han snakket med, med å innse at de ikke visste så mye som de trodde.

Denne metoden, kjent som sokratisk dialog, er ikke bare en historisk kuriøsitet. Den er en kraftig måte å tenke på — og å få andre til å tenke på.

Hvordan Sokrates-metoden fungerer i praksis

Sokrates-metoden består av noen få enkle komponenter. First, man starter med en påstand — fra seg selv eller fra andre. Deretter stiller man et spørsmål som utfordrer den påstanden. Ikke for å være uenig, men for å grave dypere.

Hvis noen sier «jeg er en god leder», kan en Sokrates-spørsmål være «hva gjør en god leder?» eller «kan du gi eksempel på når du ledelse har virkelig hatt effekt?». Igjennom slike spørsmål begynner personen selv å utforske og nyansere sitt eget synspunkt.

Målet er ikke å «vinne» samtalen eller å bevise at den andre har urett. Målet er å komme til større klarhet — sammen. Ofte ender man med flere spørsmål enn svar, men man forstår problemet dypere.

Tall og trender

Sokrates levde fra 470 til 399 f.v.t., og vi kjenner ham fra omkring 30 av Platons dialoger. I nyere tid er det estimert at over 60% av større bedrifter nå bruker versioner av sokratisk metodikk i coaching, mentoring og møter — uten nødvendigvis å kalle det det.

Sokrates-metoden i dagens møter og samtaler

I et modernt møte handler det ofte om å presentere sitt synspunkt og få det akseptert. Med Sokrates-metoden skjer noe annet. Du spør først. En leder kunne spørre teamet: «Hva tror dere er vårt største utfordring nå?» I stedet for å fortelle dem.

I en méneteværksom kunne en lærer bruke sokratisk metode til å få elevene til å tenke kritisk. I stedet for å forklare en konsept, spørsmål man: «Hva skjer hvis vi endrer denne variabelen? Hvordan påvirker det resultatet?»

I personlige forhold kan denne metoden også transformere samtaler. I stedet for å gi råd eller dømme, spørsmål man: «Hva tror du ville skje hvis du gjorde det? Hva ville være beste case? Worst case?». Dermed hjelper man anden til å finne sitt eget svar.

Moderne filosofer om sokratisk dialog

Prof. Anne Solberg ved Universitetet i Oslo har skrevet omfattende om Sokrates og hans relevans i dag. Hun mener sokratisk metode er motgift mot overflate-tenking.

"I en verden av raske svar og korte sekunder-oppmerksomhet, er spørsmål som tvinger oss til å stoppe opp og tenke grundig, mer verdifull enn noen gang. Sokrates lærte oss at det å si «jeg vet ikke» er starten på visdom, ikke slutten."

Hvordan du begynner å bruke Sokrates-metoden

Start enkelt. I ditt neste møte, i stedet for å presentere løsningen, stillé ett eller to gode spørsmål og se hvem som mener hva. Lytt. Spør videre basert på hva du hører.

I personlig utvikling kan du stille deg selv sokratiske spørsmål: «Hvorfor tror jeg det? Hva er mine forutsetninger? Er de basert på fakta eller antakelse?»

Sokrates var ikke en kjedelig filosof — han var en samfunn-omformer som brukte dialog som verktøy for vekst. Hans arv viser at de kraftigste verktyg for læring og endring ofte er spørsmål, ikke svar. I dag kan vi alle være litt Sokrates.