Sokrates versus Descartes — hvem som har rett

To metoder — et dilemma som fortsatt irriterer oss

Sokrates levde i Athen 470-399 f.Kr. Han skrev ingenting ned, men han ble kjent for sin metode: å stille spørsmål. Han ville få mennesker til å innse at deres antar ikke var så sikre som de trodde. Descartes levde 2000 år senere (1596-1650 e.Kr.), og han var preokupiert med det samme spørsmål: Hvordan kan vi vite at noe er sant? Hans svar var annerledes: gjennom metodisk tvil.

Disse to metodene — Sokrates' dialog-metode og Descartes' tvil-metode — er som to kompass som peker i forskjellige retninger. Begge prøver å finne sannheten, men på helt ulike måter.

Tall og trender

Begge filosofene påvirker hvordan vi leder samtaler og tenker i dag.

Sokrates: Kunsten å ikke vite — og å få andre til å innse det

Sokrates ville ikke gi svar. I stedet stilte han spørsmål. Hvis noen fortalte ham at «dyd er mod», ville Sokrates spørre: «Hva er mod? Er det ikke mulig at nogle blir modige for feil årsaker?» Gjennom en serie spørsmål ville personen innse at deres definisjon var ufullkommen. Sokrates kalte denne metoden «Sokrates ironi» — han lot som han ikke visste, slik at hans samtalepartner kunne oppdage sin egen ignoranse.

"Jeg vet kun at jeg intet vet, og det gjør meg visere enn dem som tror de vet noe."

Descartes: Tvilen som vei til visshet

Descartes stilte seg selv et spørsmål: Hva kan jeg være sikker på? Han bestemte seg for å tvile på ALT — alle hans antagelser, alle hans forgjengeres ord, til og med hans egne sanser. Hvis noe kunne tviles på, ville han forkaste det. Hva var igjen? Kun en ting: «Jeg tenker, derfor er jeg» (Cogito, ergo sum). Fra dette ett punkt av visshet bygde han sin filosofi oppover igjen.

Descartes metode er systematisk. Den ligner på vitenskapelig metode: form en hypotese, test den, forkast hvis den feiler. Det er derfor Descartes ofte blir kalt «faren til moderne vitenskapelig tenkning.»

Sokrates versus Descartes — hvem som har rett?

Her er paradokset: de kan begge ha rett. Sokrates er bedre når du ønsker å utforske komplekse spørsmål med andre mennesker. Hans dialog-metode bygger respekt, undring, og felles innsikt. Den er humanistisk — den forutsetter at alle mennesker har potensial til å forstå. Descartes er bedre når du må finne visshet raskt. I naturvitenskap og teknikk, der du må forkaste usikkerhet — hans tvil-metode er langt mer effektiv.

For en moderne person som deg — som kanskje er i dialog med kollegaer og venner — er det beste å kombinere begge. Spørr som Sokrates, men tvil som Descartes.

To metoder for én verden

Sokrates' spørsmål tilhører verden av menneske-samhandling og personlig vekst. Descartes' tvil tilhører verden av kunskap og vitenskapelig forståelse. En god filosof, som en god leder eller tenker, kan bruke begge: stille dype spørsmål, men også grille påstander med metodisk tvil. Det som gjorde begge filosofene stor var deres ydmykhet: begge innsåtte at visshet er vanskeligere enn vi tror.