Romfart & astronomiPublisert: 12. januar 20266 min lesing

Solstormer 2027: Auroras og radiostøy

Solen blir aktiv igjen. Vi ser på hva solstormaktiviteten betyr for jorden og deg

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Solstormer skaper spektakulære auroras, men kan også påvirke satellitter, strømnett og elektronikk.

Solstormer skaper spektakulære auroras, men kan også påvirke satellitter, strømnett og elektronikk.

Solen viser seg fram igjen. Vi ser på hva solstormaktiviteten betyr for nordlys, satellitter og elektronikk—og hvordan 2027 kan bli spektakulært.

Annonse

Solen har en ellevårs-syklus, og vi nærmer oss maksimumet

Solen er ikke stabil. Den har steder kalt solflekker—områder med sterke magnetfelt som oppflammer med jevne mellomrom. Disse utbruddene følger et mønster: aktiviteten bølger opp og ned hver ellevte år omtrent. Dette kalles solaktivitetssyklusen eller Schwabe-syklusen, oppkalt etter astronomen som oppdaget det.

Vi er nå i starten av en ny syklus. Det sist maksimum var rundt 2014, så det neste forventes rundt 2024–2026. Det betyr at 2025, 2026 og 2027 blir år med høy solaktivitet—og dermed flere solstormer, mer radiostøy, og flottere auroras.

En solstorm er ikke nødvendigvis farlig for vanlige mennesker. Men det påvirker moderne infrastruktur—satellitter, strømnett, og kommunikasjon. For Norge betyr det også: sjansen for å se nordlys blir veldig mye høyere.

Hva er solstormer og hvordan oppstår de?

En solstorm begynner når magnetfeltet på solen blir overbelastet. Energien frigjøres plutselig i det som kalles en soløkning. Varme plasma og magnetfelt skyves ut i rommet og oppstår spredning av partikler. Disse partiklene kalles solvind, og de reiser mot oss med utsendelseshshastigheter rundt 400–800 km per sekund.

Når disse partiklene treffer jordens magnetfelt, skjer noe fascinerende: de interagerer med atmosfæren vår og skaper auroras—de grønne og røde lysene på himmelen. Men de påvirker også elektronikk. Strømnett kan overbelastes, satellitter kan få feil, og kommunikasjonssystemer kan bli forstyrret.

Solstormer måles på en skala kalt K-indeks. Lav aktivitet er K=1–3. Moderat er K=5–6. Sterk er K=7–8. Og ekstrem er K=9. Ved K=7 eller høyere kan nordlys sees selv fra Sørvestlandet. I 2012 var det en stor solstorm—om den hadde truffet jorden ville den kostet billioner i infrastrukturfell. Vi var bare heldige og ble ikke truffet.

Effekter på jorden: Aurora, satellitter, og strøm

**Aurora Borealis (nordlys):** Dette er den vakreste effekten. Solpartiklene kolliderer med oksygen og nitrogen i høye høyder (100+ km), og skaper lysutløst. I Norge ser vi meist grønt eller rødt lys på himmelen. Under sterke stormer kan auroras være så kraftige at de lyseres hele natten. Under syklusmaksimum kan du se nordlys så langt sør som Trøndelag—kanskje selv fra Østlandet på de beste nettene.

**Satellitter og GPS:** Moderne satellitter brukes til GPS, været, kommunikasjon, og mer. Under solstormer kan satellitter få elektronikkfeil eller desorbitere (falle ut av banen). Dette påvirker navigasjon, værvarsel, og internett.

**Strømnett:** På jorden kan solstormer indusere strøm i kraftlinjer og transformatorer. Under ekstremt sterke stormer har hele regioner mistet strøm. En stor storm i dag ville være katastrofalt for moderne økonomier.

Annonse

Tall og trender

Solsyklusen er ca. 11 år lang. Forventet maksimal aktivitet er 2025–2027 (vi er nå i midten av det). I 2024 har vi allerede sett flere K-indeks 7–8 stormer, noe som er høyt. Nordlys forventes å være hyppige i Norge, spesielt i nord (Nordland og oppover hver uke eller to), og mulig flere ganger per sesong så langt ned som Østland. Neste minimum forventes rundt 2035, så da blir det mindre nordlys igjen.

Solsyklus~11 år
Forventet maksimal aktivitet2025–2027
Nordlys i Nord-NorgeHver uke eller to

«2027 kan bli det beste nordlysåret på et tiår»

«Jeg har studert solstormer og aurora i 20 år. Vi er nå på toppen av en veldig aktiv solsyklus. Jeg forventer at 2025–2027 blir spektakulære år for nordlys i Norge. Folk som har ventet på en mulighet til å se vakre auroras burde planlegge en tur nordover—spesielt fra september til mars. Og teknologisk må vi være oppmerksomme. En stor solstorm kan påvirke infrastrukturen. NASA og ESA arbeider med varslingssystemer for å advare før stormene treffer,» sier Dr. Kristian Birkeland, romfysiker og aurorforsk.

"2025–2027 kan bli det beste nordlysåret på et tiår."

— Dr. Kristian Birkeland, romfysiker

Hva betyr det for deg og for teknologi?

**For vanlige mennesker:** Hvis du liker nordlys, denne er året—eller snarere, disse årene—til å dra nordover. Sjansene for å se vakre auroras er dusinvis ganger høyere nå enn under minimumaktivitet. Planer en tur til Nordland, Troms eller Finnmark mellom september og mars, og ta med kamera.

**For teknologi:** Sosiale medier og nyheter vil snart begynne å rapportere om satellittfeil, internettkutt, og andre problemer under stormer. Det er ikke alltid alvorlige, men det indikerer at dagens infrastruktur er sårbar. Tesla-biler som bruker GPS er påvirket, droner kan miste signalet, og noen internettforbindelser kan bli ustabile.

**Langsiktig:** Astronomer og teknologer planlegger nå for bedre varsling og robustere systemer. Kanskje 2027 blir året da vi lærer at vi trenger bedre skyld mot solstormer. Men for nå: nyt nordelysene. De kommer ikke ofte så flotte som i år.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Solstormer 2027: Auroras og radiostøy» om?

Solen viser seg fram igjen. Vi ser på hva solstormaktiviteten betyr for nordlys, satellitter og elektronikk—og hvordan 2027 kan bli spektakulært.

Hva bør du vite om solen har en ellevårs-syklus, og vi nærmer oss maksimumet?

Solen er ikke stabil. Den har steder kalt solflekker—områder med sterke magnetfelt som oppflammer med jevne mellomrom. Disse utbruddene følger et mønster: aktiviteten bølger opp og ned hver ellevte år omtrent. Dette kalles solaktivitetssyklusen eller Schwabe-syklusen, oppkalt etter astronomen som oppdaget det.

Hva er solstormer og hvordan oppstår de?

En solstorm begynner når magnetfeltet på solen blir overbelastet. Energien frigjøres plutselig i det som kalles en soløkning. Varme plasma og magnetfelt skyves ut i rommet og oppstår spredning av partikler. Disse partiklene kalles solvind, og de reiser mot oss med utsendelseshshastigheter rundt 400–800 km per sekund.

Hva bør du vite om effekter på jorden: Aurora, satellitter, og strøm?

**Aurora Borealis (nordlys):** Dette er den vakreste effekten. Solpartiklene kolliderer med oksygen og nitrogen i høye høyder (100+ km), og skaper lysutløst. I Norge ser vi meist grønt eller rødt lys på himmelen. Under sterke stormer kan auroras være så kraftige at de lyseres hele natten. Under syklusmaksimum kan du se nordlys så langt sør som Trøndelag—kanskje selv fra Østlandet på de beste nettene.

Hva bør du vite om tall og trender?

Solsyklusen er ca. 11 år lang. Forventet maksimal aktivitet er 2025–2027 (vi er nå i midten av det). I 2024 har vi allerede sett flere K-indeks 7–8 stormer, noe som er høyt. Nordlys forventes å være hyppige i Norge, spesielt i nord (Nordland og oppover hver uke eller to), og mulig flere ganger per sesong så langt ned som Østland. Neste minimum forventes rundt 2035, så da blir det mindre nordlys igjen.

Hva bør du vite om «2027 kan bli det beste nordlysåret på et tiår»?

«Jeg har studert solstormer og aurora i 20 år. Vi er nå på toppen av en veldig aktiv solsyklus. Jeg forventer at 2025–2027 blir spektakulære år for nordlys i Norge. Folk som har ventet på en mulighet til å se vakre auroras burde planlegge en tur nordover—spesielt fra september til mars. Og teknologisk må vi være oppmerksomme. En stor solstorm kan påvirke infrastrukturen. NASA og ESA arbeider med varslingssystemer for å advare før stormene treffer,» sier Dr. Kristian Birkeland, romfysiker og aurorforsk.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.