Solis raseri: De 5 sterkeste solstormene i registrert historie

Hva er en solstorm – og hvorfor skulle vi bry oss?

En solstorm, eller en "coronal mass ejection" (CME) som vitenskapsfolk kaller det, oppstår når solen ekspeller enorme mengder plasma og magnetiske felter ut i verdensrommet. Disse eksplosjonene kan frigjøre energi som tilsvarer tusenvis av atomvåpen eksplodert samtidig. Når disse ladede partiklene når Jordens magnetosfære – vårt planetmagnetiske skjold – kan de forstyrre eller ødelegge alt fra satellitter til strømnett som samfunnet avhenger av.

For mennesker som lever i moderne tid med elektrisitet, internett, GPS, og kritisk infrastruktur helt og fullt avhengig av elektronikk, er solstormer en skjult trussel. En stor nok solstorm i dag kunne potensielt knuste globale kommunikasjonssystemer, skyldfestelsen strømforsyning, og forstyrre både militær og sivil luftfart over hele verden.

De fem sterkeste solstormene i registrert historie

Hvor skal man begynne? La meg rangere verdens sterkeste solstormer basert på deres magnetiske styrke og påvirkning på Jorden. Nummer fem på listen er solstormen fra 2003, som er kjent som "Halloween-stormen" fordi den skjedde rundt Halloweenstiden og forårsaket betydelige forstyrrelser på satellitter rundt verden. Nummer fire er solstormen fra 1859, Carrington-eventen, som var den første dokumenterte solstormen i moderne tid – men som vi nå vet var ikke en av de sterkeste.

Nummer tre er solstormen fra 1989 som påførsaket en total strømsammenbrudd i Quebec-provinsen i Canada i ni timer, noe som berørte 6 millioner mennesker. Nummer to er solstormen fra 2011 (Drake Passage-stormen) som nesten traff jorden men passerte vårt planeter magnetisk felt i en svært uheldig vinkel som var heldig for oss. Og nummer en – den sterkeste solstormen vi vet om – er hentet fra iskjerner og nordlysdata fra år 774-775, en såkalt "Miyake-event" som hadde en kraft som antas å være minst 10 ganger kraftigere enn noe som er blitt registrert i moderne tid.

Historisk påvirkning på menneskelig sivilisasjon

Den kjente Carrington-eventen fra 1859 oppsto før moderne elektronikk, så påvirkningen var begrenset til telegraf-systemet som var dagens kommunikasjonsmiddel. Selvsagt var den et totalt kaos: telegraf-stasjonene rundt verden gikk ned samtidig, og operatører rapporterte at telegraf-maskiner fungerte selv uten strøm grunnet indusenspulsjeset fra solstormen. Men mennesker kunne fremdeles bevege seg, kommunisere med muntelig tale, og finne opp.

I dag, i et fullstendig elektrifisert samfunn, ville en Carrington-event i samme styrke være katastrofalt. En studie anslår at kostnad av å reparere infrastruktur ville nå $2-3 billioner, og det ville ta år for å gjenopprette normal funksjon. Det finnes ikke engang tilstrekkelig reserve-transformatorer til å erstatte de som ville bli ødelagt.

Tall og trender

Solaktiviteten følger en 11-års syklus kjent som "Solar Cycle". Vi befinner oss nå i midten av Solar Cycle 25 som startet i 2019, og solaktiviteten er på vei opp. Solstormene oppstår oftere når solen er på sitt aktivitetstoppunkt, kjent som "Solar Maximum". Estimater antyder at vi har omkring 12% sjanse for å bli rammet av en Carrington-klasse-storm eller større i løpet av de neste 10 årene.

Hvordan samfunnet forbereder seg

Regjeringer, kraftselskap, og NASA arbeider intensivt med å forbedre vår evne til å varsle solstormene og beskytte kritisk infrastruktur. Satellitter som SOHO og STEREO sender data om solen kontinuerlig, og gir oss omkring 12-24 timers varsel før en solstorm treffer Jorden. Med disse timene kan kraftselskap lukke ned hele seksjoner av strømnett for å beskytte dem.

"Vi kan ikke stoppe solstormer, men vi kan forberede oss. Det handler om å være klar, ha redundans i systemene våre, og være villig til å ofre kortsiktige bekvemmeligheter for langsiktig sikkerhet."

Romvær-forecasting i framtiden

Vitenskapen av romvær-prediksjon blir bedre og bedre. De neste generasjoner solobservasjonssatellitter vil gi oss tre-dimensjonal forståelse av solstormer i sanntid, og med kunstig intelligens analyserer disse dataene kan vi få tidligere og mer nøyaktige varsler. NASA og ESA planlegger flere ambisjøse oppdrag som skal studere solen fra nye perspektiver.

I nærmeste framtid vil astronomer og ingeniører arbeide på å hardne infrastrukturen vår mot romvær-angrepet – både gjennom teknikk som kan motstå magnetiske forstyrrelser, og gjennom samfunnsmessig planlegging som sikrer at vi kan fungere selv om kraftnettet skulle gå ned. En solstorm skal aldri igjen kunne lamme en moderne sivilisasjon – eller i det minste ikke lenger enn det er nødvendig.