De farligste solstormene som rammer jorden

Solen vår kan være dødelig

Solen ser fredelig ut når den går opp om morgenen, men den er i virkeligheten en kjempe kjernefusjonreaktor som slynger ut energi i alle retninger. Fra tid til annen eksploderer den med en kraft som ville gjøre en atombombe til et fyrverkeri.

Disse eksplosjonene kalles solstormer, eller «coronal mass ejections» på vitenskapelig. De sender milliarder av tonn med plasma – oppvarmet, ionisert gass – ut i verdensrommet.

Når en solstorm treffer Jordens magnetfelt, kan resultatene være katastrofale for vår teknologi-avhengige sivilisasjon. Fra kommunikasjonssystemer til kraftnett, oppfører alt seg merkelig når solen blir aggressiv.

I løpet av historien har vi opplevd flere solstormer som ville ha knust moderne samfunn hvis de hadde skjedd i dag.

#1: Carrington-begivenheten (1859)

Den 1. september 1859 skjedde noe som skulle få betydning for all framtidig romvær-forskning. En astronomer ved navn Richard Carrington observerte en enorm eksplosjon på solens overflate. Tre dager senere traff plasma-skyen Jorden med full kraft.

Resultatene var spektakulære og skremmende. Nordlyset dukket opp så langt sør som på Cuba og Hawaii. Mennesker som jobbet på telegrafi-stasjonene rapporterte strømstøt, elektriske gnister, og flere steder oppstod det faktisk branner.

Hvis en like kraftig solstorm rammer oss i dag, ville den koste hele verden over 2 billioner dollar i skader. Store deler av vår elkraftinfrastruktur ville brennes ut. Carrington-begivenheten regnes som den verste solstormen i historien.

Romværforskere deler kald kaffe når de tenker på sannsynligheten for at det skjer igjen.

#2: Quebecs kraftsvikt (1989)

Den 13. mars 1989 rammet en stor solstorm Quebec i Øst-Canada. Kraftnettet kollapserte helt, og 6 millioner mennesker satt i mørket i deler av natten og dagen.

Dette var første alvor for moderne samfunn. Solstormene hadde påvirket satelitter før, men nå påvirket de direkte folks evne til å koke mat og få strøm til hjemmene. Den økonomiske skaden var omkring 2 miliarder dollar justert for inflasjon.

Hvis en slik storm hadde rammet hele USA, ville resultatet vært ødeleggende. Hendelsen vakte opp vestlige land til at solstormer ikke bare er et vitenskapelig kuriositum – de er faktiske trusler.

Kraftselskaper verden over ble deretter bygget med bedre beskyttelse mot elektromagnetisk påvirkning.

#3: Oktober-stormen (2003)

I oktober 2003 ble solen særlig aggressiv. En serie solstormer traff Jorden, og den største ble klassifisert som en «x-class» storm – det høyeste nivået på romværskalaen.

Denne gangen var verden bedre forberedt. Satellitt-operatører skrudde ned systemer, kraftselskaper var på vakt, og fly ble dirigert bort fra polarregionene for å unngå høy stråling.

Til tross for forholdsreglene opplevde vi fortsatt problemer. GPS-signaler forstyrret, noen satellitter ble midlertidig ubrukelige, og det var flere «hard-failures» i elektronikk. Kostnaden ble anslått til omkring 200 millioner dollar.

Hvis stormen hadde vært noen titalls prosent sterkere, kunne det vært værre.

Tall og trender

Solstormer er ikke bare historisk fenomen – de er en gjentakende trussel som hele tiden blir alvorligere.

Hva sier ekspertene?

Romværforskere verden over arbeider for å forberede oss på den neste store solstormen.

"Det er ikke spørsmål om HVIS en stor solstorm rammes, men NÅR. Når det skjer, må vi være forberedt. Uten forberedelser vil konsekvensene være kjempestre."

Verden forberedser seg

I dag har vitenskapsmenn hele verden installert kraftige solstorm-varslingsystemer. Satellitter overvåker solen døgnet rundt, og når tegn på en stor storm dukker opp, sender de varsler.

Mange land jobber nå med å oppgradere sitt kraftnett for å motstå elektromagnetisk impuls. USA og Europa har begge nasjonale planer for romværkriseberedskap.

Men selv med all denne forberedelsen vet vi at en stor solstorm snart vil treffe oss. Og når den gjør det, vil verden aldri bli helt den samme igjen.

Det er både skummelt og fascinerende at vår eksistens henger på bestånd fra en stor gassjøl i verdensrommet.