Solstormer versus magnetiske orkaneer — hvilket truer mest?

Himlen er ikke alltid fredelig

Mens vi sitter fredelig på Jorden og håper at været blir bedre, eksploderer Solen tusenvis av kilometer unna. Enorme lysutbrudd, plasma-skyene som raser gjennom rommet, og magnetiske felt som vrider rundt på seg selv som desperate snorer. Og noen ganger treffer disse himmelske tempester oss.

Solstormer og magnetiske orkaneer er ikke science fiction. De er virkelighet. Og de kan slå ut en stor del av infrastrukturen vår—kraftnett, satellitter, GPS, radiokommunikasjon—på få minutter. Spørsmålet som stilles både av NASA, ESA, og norske Meteorologisk institutt er: Hvilken er verst, og hva kan vi gjøre om det?

Svaret er mer komplisert enn du tror. Begge er farlig. Men på helt ulike måter.

Solstormene: Energispengslinger fra solen

En solstorm er når Solen plutselig frigjør enorm energi. Plasma—charged particles—skytes ut i rommet på hastigheter opptil 3.000 kilometer per sekund. Hvis en av disse skyene treffer Jorden, slår den opp mot vårt magnetfelt og skaper kaos.

De største solstormene ender in "koronal mass ejections" (CME)—bokstavelig talt at Solen kaster ut milliarder av tonn plasma mot oss. Når disse partiklene treffer atmosfæren vår, skaper de vakre nordlys i Nord. Men de skaper også problemer: Strømmer induces i kraftledninger, magnetiske sensorer forstyrres, og satellitter kan bli deaktivert.

Det som gjør solstormer særlig farlig er at de er vanskelig å forutsi. Vi kan se dem komme, men ikke nøyaktig når eller hvor hardt de slår. Og når de slår, slår de fort. En stor solstorm kan kutte strøm i hele regioner på minutter.

Magnetiske orkaneer: Jordiske svar på solar kaos

En magnetisk orkan er ikke akkurat det samme som en solstorm. Mens en solstorm kommer fra Solen, oppstår en magnetisk orkan når energi fra solstormene overføres til Jordens magnetosfære. Det er som når et stort bølge fra havets dypeste deler bryter over strandkanten.

Magnetiske orkaneer er karakterisert ved at Jordens magnetfelt svinger ut av kontroll i 6-12 timer. Disse svingningene forstyrrer instrumeter, induserer strømer i lange ledninger (som kraftledninger og oljepipelines), og kan helt stop GPS-navigasjon.

Det som gjør magnetiske orkaneer potensielt verre enn solstormene selv er at de kan påvirke områder som ikke er direkte under solstormens "fokus." En solstorm kan treffe Nord-Amerika hardest, mens magnetiske orkaneer påvirker hele Jorden på samme tid. For et land som Norge som er avhengig av satelitt-kommunikasjon over bredt område, er dette spesielt alvorlig.

Tall og trender

Statistikken viser at både solstormer og magnetiske orkaneer blir gradvis mer hyppige når vi nærmer oss toppen av solaktivitetssyklusen.

Hvem truer mest—og hva gjøres?

Konklusjonen fra fagmiljøet er klar: Solstormer er den direkte trussel; magnetiske orkaneer er den indirekte men bredere trussel.

"En stor solstorm er som et angrep med direkte ild. En magnetisk orkan er som artilleri—den treffer et større område, men kanskje ikke så hard. For kritisk infrastruktur må vi beskytte oss mot begge."

Hvordan verden forbereder seg

Verden blir smartere til å håndtere romvær. Satellitter blir designet med bedre skjerming. Kraftnett oppgraderes med apparater som kan «tappes» fra romvær-strøm. NASA og andre romorganisasjoner jobber på bedre varslingssystemer.

Norge er spesielt utsatt fordi mye av infrastrukturen vår er basert på satelittekommunikasjon (på grunn av topografien), og fordi vi har lange kraftledninger over svært store avstander. Men regjeringen og Statnett jobber på hardbearbeidende planar for hardening av systemene.

Det viktigste er at verden ikke lengre behandler romvær som en ukonkret risiko. Det behandles som det det er: En konkret, målbar trussel som trenger forberedelse, investering, og respekt. Og det betyr at når neste store solstorm eller magnetiske orkan rammer, skal vi være klare—eller i det minste, betydelig bedre forberedt enn vi var før.