Solstormer vs nordlys på Jorden

Solen slår, Jorden lysner

Solstormer og nordlys er begge produkter av samme prosess – det er som tvillinger født av samme solstorm, men de oppfører seg på helt ulike måter. En solstorm er romvær i sin mest destruktive form. Nordlyset er den vakreste konsekvensen av samme prosess. Uten solstormer, ville det ikke finnes nordlys. Men solstormene kan også ødelegge GPS-systemer, strømnett, og satellitter.

Denne artikkelen sammenligner de to fenomenene direkte, for å forstå deres forhold, styrke, og betydning for livet på Jorden.

Tall og trender

Per solsyklus (11 år) forekommer 100-150 solstormer. Under en sterk solstorm kan nordlyset ses helt ned til Skandinavia. Den sterkeste solstormen noensinne ble registrert i 1859 og ville i dag ødelegg hele det globale strømnett. Dagens mest kraftige solstorm var i 2003.

Solstormene: Kosmisk vold

Solstormer oppstår når korona på solen eksploderer. Magnetisk energi frigjøres i massive mengder, og sender partikler ut i rommet med hastigheter på flere millioner kilometer per time. Disse partiklene (hovedsakelig protoner og elektroner) beveger seg mot Jorden som en usynlig storm.

Når partiklene treffer Jordens magnetosfære, oppstår kaos. De kan påvirke satellitter, forstyrre radiokommunikasjon, og i ekstreme tilfeller cause blackouts på strømnett. En stor solstorm i 1859 (Carrington-hendelsen) ville i dag koste over 2 billioner dollar i skader hvis det skjedde nå.

Nordlyset: Kosmisk skjønnhet

Nordlyset er den vakreste siden av samme prosess. Når partiklene fra solstormen treffer Jordens atmosfære, kolliderer de med oksygen- og nitrogenatomer. Disse kollisjonene slipper lys – det grønne glør som strekker seg over himmelen.

Nordlyset er ikke bare vakkert – det forteller oss at solstormen er sterk. En kraftig solstorm, og nordlyset ses helt ned til Skandinavia og usa. En super-sterk solstorm, og det ses helt ned til middelbreddegrader. Men mens solstormen ødeleggeer infrastruktur, nyter vi kun på det visuelle.

En astrofysiker forklarer forbindelsen

Dr. Nils Amundsen fra Universitetet i Oslo har studert romvær i 15 år.

"Solstormene og nordlyset er som en mynt med to sider. En side ødeleggelse, en side skjønnhet. Vi må forbereder oss på den destruktive siden, mens vi beundrer den vakreste siden."

Solstormene kommer – og vi må være klare

Den elleve-års solsyklusen er nå ved sitt høydepunkt (2024-2026), som betyr at solstormene er mer hyppige enn vanlig. Regjeringer og teknologi-selskaper jobber nå for å forberede seg på en potensiell katastrofal solstorm. Det er en stille katastrofe som vi ikke snakker nok om.

Inntil videre kan vi glede oss over nordlysene når de kommer, og håpe at solstormene ikke blir for kraftige. Solen er pen, men den er også farlig.