Solstormer: Når kosmisk vær rammer jorden

Når solen rister ved jorden

I september 1859 skjedde noe som ville ha ødelagt vår moderne verden om det hadde skjedd i dag. En enorm solstorm—i astronomikk-fagene kalles det en 'coronal mass ejection' eller CME—traff Jorden. Telegrafi-systemene rundt hele verden sluttet å fungere. Aurora borealis (nordlyset) kunne sees så langt sør som Cuba. Astronomer kalte den hendelsen 'Carrington-eventen', oppkalt etter observatøren som dokumenterte den.

Om en Carrington-klasse-event skjedde i dag, ville den trolig slått ut strømnettene i hele Europa og Nord-Amerika. Milliarder av mennesker ville vært uten strøm. Internett ville vært nede. Sykehus, flyplasser, banksystemer—alt som avhenger av elektrisitet og kommunikasjon—ville vært lammet. Det ville vært katastrofalt. Og det kan skje når som helst.

Tall og trender

Solstormer er en reell og økende trussel. Her er de viktigste tallene som viser alvorlighetsgraden:

Astrofysikeren forklarer romværet

For å forstå hva en solstorm egentlig er, og hvorfor vi burde være bekymret, snakket vi med en astrofysiker som forsker på solens oppførsel:

"Solen er ikke en fredelig appelsin som henger på himmelen. Den er en massiv kjernefusionsreaksjon som konstant skaper magnetiske felt. Hver ellevte år eller så, blir solens magnetiske felt ustabilt—den blir kaotisk. Plasma fra solens overflate løsrives og kastes inn i rommet. Hvis denne plumaten av plasma og magnetisk felt treffer Jordas magnetosfære, kan det indusere enorme elektriske felt i våre strømnetter."

Hva som skjer under en solstorm

En solstorm starter på solens overflate, hvor magnetiske feltlinjer blir vridd og vrengt av solens rotasjon. Plutselig—ofte uten forvarsel—slippes den magnetiske energien. Milliarder av tonn med plasma (ionisert gass) blir kastet ut i rommet med hastigheter på opptil 50 millioner kilometer per time.

Denne plasmamolnen, eller 'coronal mass ejection', reiser gjennom rommet. For de som er i rommet på det tidspunktet—som astronauter på Den internasjonale romstasjonen—er det en betydelig helsefare. Radiasjon fra solstormen kan penetrere skjold og skade mennesker.

Når plasma-molnen når Jordens magnetosfære (det magnetiske skjoldet rundt planeten vår), skjer det kaos. Det magnetiske feltet blir forvrengt og omorganisert. Enorme elektriske strømmer induseres i ledende strukturer på Jorden—især lange strømledninger og kraftoverføringssystemer. En 765 000-volt kraftledning kan få så store strømmer indusert i seg at transformatorer overbelastes og eksploderer.

Hva ville en Carrington-event gjøre i dag?

En Carrington-klasse solstorm som traff Jorden i dag ville være katastrofalt. Strømnettene i Nord-Amerika og Europa ville trolig gå ned. Ikke for noen minutter eller timer—potensiellt for måneder. Det ville ta måneder å erstatte ødelagte transformatorer fordi det er ikke mange spare-transformatorer ligger rundt på lagerene.

Uten strøm ville det moderne samfunnet bryte ned raskt. Bensinpumper ville ikke fungere. Banker ville ikke kunne få tilgang til sine systemer. Supermarkeder kunne ikke ring opp varer. Sykehus ville kjørt på backup-generatorer som ville drevet tomt på drivstoff. Kommunikasjonen ville vært umulig.

Det ville ikke vært 'the apocalypse'—mennesker ville ikke dø i store antall fra selve stormen. Men det kunne skapt en katastrofal økonomisk og sosial situasjon som kunne tatt år å komme seg fra.

Det verste er at vi ikke vet når det kommer. En stor solstorm kan traffe når som helst. Den kunne komme morgen eller den kunne komme om ti år.

Hvordan verden forbereder seg

Verden vet om denne trusselen, og noen land forbereder seg aktivt. Nord-Amerika og Europa har begynt å hardenheten kraftnett og kommunikasjonssystemer for å tåle større magnetiske felt. Nye transformatorer blir bygget med bedre skjerming. Satellitter blir hardened mot radiasjon.

Norge, med sine lange kraftlinjer over uhyre avstander, er spesielt sårbar for solstormer. Men Norges meteorologiske institutt samarbeider nå med andre land om early-warning-systemer. Hvis en solstorm detekteres underveis fra solen, kan operatørene av kraftnettene få minutter til timer til å forberede seg—mange av dem kan slå ned deler av systemet manuelt for å unngå skade.

Romvær-basert værvarslinger blir nå produsert av mange romorganisasjoner—NASA, ESA, og andre. De kan si når en stor solstorm er underveis. Men det er fortsatt ikke nok tid eller ressurser til å beskytte all infrastruktur verden over.

Hva du kan gjøre: Hvis du hører en alvorlig solstorm-advarsel, vet at det er ikke som en jordskjelv—du vil få 12-24 timer av varsel. Lagre vann, mat og medisiner. Lad telefonene dine. Det er enkelt beredskap som kan gjøre stor forskjell hvis det verste skjer.

En trussel fra solen

En Carrington-klasse solstorm er ikke 'enden på verden'—mennesker ville overlevet. Men det ville vært en global katastrofe som ville endret vår verden dramatisk. Den siste store solstormen som traff jorden med betydning var Carrington-eventen i 1859. En gang i løpet av de neste ti årene, er det en 12-prosents sjanse for en ny.

Det som gir oss håp, er at vi vet hva som kan komme, og vi har teknologien til å forberedes. Det handler bare om prioriteringer og investeringer. Hvis verden tok solstorm-risikoen like seriøst som pandemier eller klimaendring, kunne vi bygge infrastruktur som kunne motstå det værste romværet kan kaste på oss.

For nå er vi bare på vakt. Og det er kanskje alt vi kan gjøre—være forberedt, vite hva som kunne komme, og håpe at solen holder seg stille.