Solstormer vs. romvær – påvirkning på jorden

Solen sender dem mot oss – helt konstant

Solen er ikke bare en stillestående varmekilde. Den er en brennende kjerne av fusjon som konstant sender ut energi, lys – og fare. Flere ganger per år sender solen ut massive partikkelstråler og magnetfelt som reiser mot jorden med hastigheter nær lysets hastighet.

Dette fenomenet kalles romvær, og når det blir virkelig alvorlig, får vi solstormer. Disse hendelsene har påvirket menneskeheten siden mennesker først begynte å beobserve himmelen, men først nå begynner vi å forstå deres fulle potensial – både for godt og vondt.

Så hva er egentlig forskjellen mellom romvær og solstormer? Og hvordan påvirker de egentlig verden vår?

Romvær versus solstormer – hva er forskjellen?

Romvær er en bred term som brukes for alle typer partikkeler og magnetfelt som kommer fra solen. Det inkluderer solvinden – en konstant strøm av elektroner og protoner som alltid flyter fra solen – samt kortvarige utbrudd og magnetiske forstyrringer.

Solstormer er den ekstreme versjonen. De forekommer når solen frigjør enorme mengder energi i løpet av minutter eller timer. Det klassiske tegn på en solstorm er et utbrudd av energi fra området rundt solflekker, fulgt av en massiv bølge av plasma og magnetfelt.

En solstorm klassifiseres vanligvis på en skala fra 1 til 5. Dagens målinger viser at kraftige solstormer oppstår gjennomsnittlig 1-2 ganger per år, mens ekstreme hendelser oppstår sjeldnere.

Tall og trender

Solstormaktiviteten varierer i syklusser.

Hvordan påvirker det oss?

Påvirkningen av romvær og solstormer på vår moderne verden er dramatisk. Satellitter er hyperutsatt – en stor solstorm kan definitivt skade eller ødelegge milliarder av kroner verdt av satelitter. GPS-signaler blir forstyret, noe som påvirker alt fra navigasjonssystemer i biler til presisjonsjordbruket. Kraftnettet vårt er også utsatt. En stor solstorm kan indusere elektriske strømmer i lange kraftlinjer, noe som potensielt kan slå av transformatorer og forårsake store blackouts. Kommunikasjonssystemer kan også bli påvirket.

"En Carrington-hendelse i dag ville koste milliarder og lamslå sivilisasjonen i uker."

En av historiens største hendelser – Carrington-begivenheten

I september 1859 observerte astronomen Richard Carrington et massivt solakinetisk utbrudd. Den påfølgende solstormen var sannsynligvis den kraftigste som har truffet jorden i minst 500 år. Hadde denne slått i dag, ville den sannsynligvis ha kostet billioner av dollar i skader.

Da solstormen traff, ble telegrafnettet – som var den tids høyteknologi – fullstendig ubrukelig. Operatører ble skadet av elektriske støt. Samtidig så mennesker spektakulære nordlys så langt sør som Cuba og Hawaii.

I 2012 kom en ekstrem solstorm få dager unna å treffe jorden – hvis den hadde treffer bare en uke tidligere, ville det påvirket satelittkonstillasjoner og kraftnett verden over.

Hva gjør vi for å beskytte oss?

Verden bygger nå opp sitt forsvar. Romvær-varslingssystemer blir stadig mer sofistikert, noe som gir oss timer eller dager til å forberede oss når en stor storm nærmer seg. Kraftselskaper hardener sine systemer, og satellitter designes nå med romvær-motstand i tankene.

Internasjonale samarbeidsinitiativiter arbeider konstant for å forbedre varsling og beredskap. Selv med disse forberedelsene er det klart at en ekstrem solstorm en dag vil treffe. Når det skjer, vil verden stå ansikt til ansikt med et fenomen som på mange måter er det minst kontrollerbare og mest potensielt ødeleggende som kunne ramme oss – helt bortsett fra asteroider.