Solstormer og romvær: når universet sparker litt hardere

Når solen mister humøret

Solen er ikke en jevn energikilde som vi vanligvis forestiller oss. Den pulserer, den snurrer, og hver ellevte år eller så, blir den irritabel.

Når den blir veldig irritabel, utsender den et enormt utbrudd av plasma og magnetisk energi som kalles en solstorm eller en koronal masseutslipp (CME). Hvis det rammer Jorden, kalles effekten romvær.

Romvær høres kanskje ut som noe fra science fiction. Men det er veldig reelt. Det kan slå ut transformatorer, avbryte satellitt-kommunikasjoner, og potensielt lamme hele elektrisitetsnettet over store områder. Det er ingen science fiction – det er fysikk.

Slik oppstår solstormer

Solen har magnetiske feltlinjer som snor seg rundt den som lange, stramt spent gummistropper. Fra tid til annen blir spenningen for stor, feltlinjene knekker, og energien frigjøres i et massivt utbrudd.

En solstorm sluker milliarder av tonn med plasma – ionisert gass – og sender det ut i rommet med hastigheter på opptil 3.000 kilometer i sekundet. Det er 1 prosent av lysets hastighet.

Hvis utbruddet er rettet mot Jorden, treffer plasmaen vår magnetosfære (det magnetiske skjoldet omkring planeten vår) etter omtrent 8–12 minutter. Det som skjer da, avhenger av styrken på stormen.

En svak solstorm gir nordlys som danserer over Arktis. En sterk solstorm kan forstyrre kommunikasjoner. En ekstraordinær sterk solstorm kan slå ut høyspent-transformatorer som det tar måneder å reparere.

Tall og trender

Vi er nå nær toppen av en 11-årig solsykkus – som betyr at solstormer blir mer hyppige og kraftigere. Den siste major-stormen som rammet Jorden (Carrington-stormen fra 1859) ville i dag forårsaket omkring 50–600 milliarder kroner i tap hvis den slo ut høyspentnettet. NASA estimerer at det finnes omkring 12 prosent sjanse for at en katastrofal solstorm rammer Jorden i løpet av de neste 10 årene.

Hva skjer når stormen rammer?

En stor solstorm kan slå ut transformatorer i kraftnettet. Disse transformatørene er spesialisert utstyr som er dyrt og tar lang tid å bytte ut. En 1859-lignende storm i dag kunne lamme store deler av Nord-Amerika eller Europa i opptil ni måneder.

GPS-signaler blir forstyrret, så navigasjon blir ubereglig. Flyrute-omplanner blir nødvendig. Satellitter som brukes for været, kommunikasjon, og militærbehov, kan bli skadet eller ødelagt. Et moderne samfunn som er så avhengig av elektrisitet og satellitter, er veldig sårbart.

For romfartøy og astronauter er solstormer farlige. Strålingen som kommer fra en stor solstorm kan skade menneske-hjerner og DNA hvis de er ute i rommet uten beskyttelse. Det er en av grunnene til at NASA må være forsiktig med månemissioner – de må planlegges rundt solsyklusen.

Samtidig: for de som elsker nordlys, er solstormer en gave. Kraftige magnetiske stormer sender nord- og sørlyser langt ned på lavere bredder – mennesker i Sverige, Tyskland, og selv USA har sett nordlys under de kraftigste stormene.

Hva sier ekspertene?

Vi snakket med Dr. Eirik Rolland, romværforsker ved Universitet i Bergen.

"Solstormene er vakre, fascinerende – og potensielt katastrofale. Vi bygger modeller for å forutsi dem, men det er vanskelig. Hvis en stor storm treffer, vil vi se hvor avhengig vi virkelig er av moderne teknologi. Og det er ikke berørt."

Forberedt eller ikke?

Verden er ikke veldig forberedt på en stor solstorm. Selv ikke USA, som er best rustet, har en plan for et katastrofalt scenario.

Hva kan gjøres? Bedre varsling (så vi vet når stormen kommer), modernisering av kraftnettet (så det er motstandsdyktig), og backup-systemer for kritisk infrastruktur.

Men fra sommeren 2027 oppfordrer vitenskapsmenn verden til å ta det alvorlig. For de neste tre årene er toppen av solsyklusen – og statistikken sier at det kommer til å være en stor. Så når du ser nordlyset neste gang, legg merke til hvor vakkert det er – og husker: samme fenomen som lager dette magiske lyset, kan også slå ut hele det moderne samfunnet vårt. Det er både inspirerende og skremmende samtidig.