Solstormer: Når solen rammer oss

Et voldsomtt stjerne på 150 millioner kilometer avstand

Mens vi sitter ved våre skjermer eller kler oss for arbeid, skjer det noe dramatisk 150 millioner kilometer unna: solen er i et konstant kaos av thermonuklear reaksjoner, og av og til blir denne kaosen så intens at den sender shockwaves mot oss. Disse solstormene kan skade satellitter, forstyrre kommunikasjon, knekke strømnettet, og skape nordlys som kan ses fra helt til Ecuador.

Det som gjør solstormer både fasinerende og potensielt katastrofalt er at vi er avhengig av teknologi som er veldig sårbar for dem. En stor solstorm som traff jorden i 1859 ville i dag kunne kneble hele moderne sivilisasjon — vi bare er heldige at det ikke har skjedd siden vi ble veldig teknologisk avhengig.

Hva er romvær egentlig?

Romvær refererer til alle forandringer i solens aktivitet som påvirker rommet rundt jorda — de såkalte «solstormene». Det starter med solflekker: områder på solens overflate som er kaldere enn omgivelsene og som roterer med solen. Når disse solflekk-områdene blir ubalansert, kan de frigjøre massive mengder energi i form av «koronale masseeksplusjoner» (CME) eller «solstormutbrudd». En CME sender milliarder av tonn med plasma og magnetisk felt mot jorda i en hastighet på hundretusenvis av kilometer per time.

Effekter på teknologi og liv på jorda

En stor solstorm kan ødelegge transformer i strømnettet, og siden disse er dyre og tar lenge å erstatte, kan hele deler av verden være uten elektrisitet i ukker eller måneder. Satellitter som styrer GPS, nett og værmeldinger kan bli knuste. Fly kan miste navigasjon. Kraftig romvær har faktisk gjort at man må avlyse fly eller omrute dem. Kommunikasjonsteleskoper kan feile. Selv mennesker i romstasjoner må ta dekt.

Det psykiske aspektet er også reelt: hvis du er avhengig av strøm for hjertemaskiner, dialyse eller andre levenesberettelser, kan en solstorm bokstavelig talt true livet ditt. Derfor overvåker romværforskere solen konstant.

Tall og konsekvenser som skulle gjøre oss bekymret

En stor solstorm skjer statistisk sett omtrent en gang hver 11. til 12. år — det er en syklus som solens aktivitet følger. Den siste store er over 20 år siden. En veldig stor storm som dem som skjedde i 1859 (Carrington Event) eller 1921 ville i dag koste hundrevis av milliarder eller mer i skader globalt. En mindre men fortsatt alvorlig storm som traff Canada i 1989 knekte hele provinsens strømnett i ni timer. En rapport fra USA foreslår at en stor storm kunne knekke strømmen for 130 millioner mennesker i opptil ett år.

Nordlysets magisk skjønnhet — når katastrofen blir kunst

Den vakre siden av solstormer er nordlyset. Når solen sender partikler mot jorda, møter de erdmagnetfeltet og danser med gassene i atmosfæren. Dette skaper de flerfargete lysene som dansende over nordlige områder. Under aktive solstormperioder kan nordlyset ses fra mye sydligere enn normalt — mennesker i sørlige USA eller sentral-Europa kan få se dem.

Også når det ikke er solstorm finnes nordlyset, men det er dimmere og mindre hyppig. Under aktive perioder kan nordlyset vises flere ganger om uken. Dette faktum gjør at mange mennesker reiser til nord-Norge, Alaska, og Island for å se fenomenet. En stor solstorm betyr at nordlyset kan være helt spektakulært.

Forberedelse og det som venter framover

Verden er stadig mer klar over romværfaren. NASA, ESA, og andre romorganisasjoner overvåker solen konstant. Kraftselskapene jobber på å styrke nettet sitt. Teknologiselskaper bygger redundans inn i systemer. Og mennesker lærer om forberedelseplan. En solstorm kan ikke stoppes, men dens påvirkning kan minimeres med planlegging. Den neste store risikoen kommer omkring 2025-2026 når solens aktivitetssyklus topper seg igjen.

"Solen er mye mer dynamisk og aggressiv enn folk fleste forstår."