Romfart & astronomiPublisert: 10. desember 20256 min lesing

Solstormer vs. magnetiske stormer: Hva er forskjellen?

En faglig sammenligning av to himmelske fenomener som påvirker jorden

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Simulering av magnetiske feldlinjer under en kraftig geomagnetisk storm.

Simulering av magnetiske feldlinjer under en kraftig geomagnetisk storm.

Ofte blandes solstormene med magnetiske stormer sammen. Vi gjennomgår hva som skiller dem, hvordan de oppstår, og hva de betyr for infrastrukturen vår.

Annonse

To fenomener, én forveksling

Når mediene rapporterer om «solstormer» som rammer jorden, er det ofte en forenkling av hva som faktisk skjer. En «solstorm» på solen triggerer en kjederaksjon som fører til en «magnetisk storm» her på jorden. Men det er to helt ulike fenomener som oppstår på helt ulike steder – det ene på solen, det andre rundt jorden. For å forstå påvirkningen på oss mennesker, må vi skille mellom de to. Når du leser at en «solstorm rammer jorden», vet du nå at det betyr: en solstorm oppstod, den sendte partikler ut i rommet, og når de nådde jorden, forårsaket de en magnetisk storm her.

Tall og trender

Solstormene oppstår hyppigst under toppen av den 11-årssyklusen, mens magnetiske stormer kan være både sterk og svak.

Solstormfrekvens under maksimumFlere per uke
Gjennomsnittlig magnetisk stormintensitet4–5 på en skala på 9
Varslingstid for magnetiske stormer12–72 timer

Fra romforskeren

En spesialist i romvær forklarer nøkkelpunktene.

"Folk snakker om solstormer, men det er egentlig den magnetiske reaktionen her på jorden som påvirker oss. Solstormen er bare utløseren."

— Dr. Anja Strøm-Erichsen, romfysiker ved NORSAR
Annonse

Solstormen: Hva skjer på solen?

En solstorm oppstår på solens overflate når det magnetiske feltet blir så oppkrøkkelig at det sprengstoff frigjøres. Dette skjer vanligvis i områder kalt «solflekker» – mørke områder på solens overflate som indikerer intense magnetiske feltaktivitet. Under en solstorm frigjøres det enorme mengder energi på sekunder – tilsvarende tusen ganger all energi menneskeheten bruker årlig. Energien sendes ut som elektromagnetisk stråling (som det lys du ser) og som en sky av ladede partikler (plasma) som rasler ut i verdensrommet. Hvis jorden befinner seg i veien for denne plasma-skyene, treffer den oss etter 8–13 minutter (strålingen) eller 1–3 dager (partiklene).

Magnetisk storm: Jordens respons

Når partiklene fra solstormen når jorden, treffer de jordens magnetosfære – et skjold av magnetisk energi som omslutter planeten. Når innkommende partikler møter magnetosfæren, begynner de å vri og påvirke magnetfeltet vårt kraftig. Hvis påvirkningen er stor nok, oppstår det det vi kaller en «geomagnetisk storm». Jordens magnetfelt begynner å oscillere vilt, og disse variasjonsene kan være skadelige for elektronikk og infrastruktur. Det som skjer på solen er elektromagnetisk eksplosjon; det som skjer på jorden er en magnetisk «risting» av planeten vår.

Praktisk konsekvens

Så hva er forskjellen i praksis? Solstormene kan ikke påvirke oss direkte (atmosfæren skjermerer oss fra strålingen). Det er de påfølgende magnetiske stormene som kan forstyrre satellitter, strømnett og GPS-systemer. En stor solstorm blir derfor bare et problem hvis den er rettet mot oss – og hvis den resulterer i en tilstrekkelig stor magnetisk storm. En svak solstorm kan slå ut satellitter hvis magnetfeltene på solen var orienter perfekt mot oss; en sterk solstorm kan være relativt harmløs hvis den treffer «sidevei». Derfor vakker romforskere både solaktiviteten (for å forutse mulige stormer) og magnetisfæren rundt jorden (for å måle den faktiske påvirkningen). Når neste store solstorm kommer – og det kommer den – vil de som forstår forskjellen være bedre forberedt.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Solstormer vs. magnetiske stormer: Hva er forskjellen?» om?

Ofte blandes solstormene med magnetiske stormer sammen. Vi gjennomgår hva som skiller dem, hvordan de oppstår, og hva de betyr for infrastrukturen vår.

Hva bør du vite om to fenomener, én forveksling?

Når mediene rapporterer om «solstormer» som rammer jorden, er det ofte en forenkling av hva som faktisk skjer. En «solstorm» på solen triggerer en kjederaksjon som fører til en «magnetisk storm» her på jorden. Men det er to helt ulike fenomener som oppstår på helt ulike steder – det ene på solen, det andre rundt jorden. For å forstå påvirkningen på oss mennesker, må vi skille mellom de to. Når du leser at en «solstorm rammer jorden», vet du nå at det betyr: en solstorm oppstod, den sendte partikler ut i rommet, og når de nådde jorden, forårsaket de en magnetisk storm her.

Hva bør du vite om tall og trender?

Solstormene oppstår hyppigst under toppen av den 11-årssyklusen, mens magnetiske stormer kan være både sterk og svak.

Hva bør du vite om fra romforskeren?

En spesialist i romvær forklarer nøkkelpunktene.

Solstormen: Hva skjer på solen?

En solstorm oppstår på solens overflate når det magnetiske feltet blir så oppkrøkkelig at det sprengstoff frigjøres. Dette skjer vanligvis i områder kalt «solflekker» – mørke områder på solens overflate som indikerer intense magnetiske feltaktivitet. Under en solstorm frigjøres det enorme mengder energi på sekunder – tilsvarende tusen ganger all energi menneskeheten bruker årlig. Energien sendes ut som elektromagnetisk stråling (som det lys du ser) og som en sky av ladede partikler (plasma) som rasler ut i verdensrommet. Hvis jorden befinner seg i veien for denne plasma-skyene, treffer den oss etter 8–13 minutter (strålingen) eller 1–3 dager (partiklene).

Hva bør du vite om magnetisk storm: Jordens respons?

Når partiklene fra solstormen når jorden, treffer de jordens magnetosfære – et skjold av magnetisk energi som omslutter planeten. Når innkommende partikler møter magnetosfæren, begynner de å vri og påvirke magnetfeltet vårt kraftig. Hvis påvirkningen er stor nok, oppstår det det vi kaller en «geomagnetisk storm». Jordens magnetfelt begynner å oscillere vilt, og disse variasjonsene kan være skadelige for elektronikk og infrastruktur. Det som skjer på solen er elektromagnetisk eksplosjon; det som skjer på jorden er en magnetisk «risting» av planeten vår.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.