Solstormer vs romvær — hva skjer når solen raser?

Solen — vår nærmeste stjerne og værvarling

Solen er ikke stillestående — den virvler og eksploderer konstant. Noen ganger skjer større utbrudd som sender energi og partikler ut i rommet. Dette kalles romvær, og det påvirker alt fra strømnettet vårt til satellittene som sender GPS-signaler til mobilen din.

En solstorm eller koronal masseuttykast kan påvirke planeten vår på måter vi kanskje ikke fullt ut forstår ennå. Men det er liten grunn til panikk — solstormene er normale og solen har alltid gjort dette.

Tall og trender

Solen har en 11-årig syklus der aktiviteten stiger og synker. Vi er nå i vekstfasen av syklus 25, som betyr at solstormer blir hyppigere. Solstormpartikler beveger seg med 400-1000 km/s — raskere enn hva menneskemodifisering lett griper.

Fra forskeren

Dr. Karen Henricks er internasjonal forsker på solastronomi.

"Solstormer er som naturkatastrofer i rommet. Vi må forberede oss, men ikke være redd. Naturen har sin rytme, og vi kan lære å leve med den."

Solstormer: Eksplosjonene på solens overflate

En solstorm (flare) er en plutselig utgivelse av energi fra solens overflate. Magnetiske feltlinjer på solen blir vridd — og plutselig slipper energien løs som et gigantisk lysglimt. En solstorm sender ut stråling og kan vare fra minutter til timer.

Det er først og fremst farlig for satellitter og astronauter i verdensrommet fordi strålingen har energi nok til å skade elektronikk og mennesker. For oss på Jordens overflate, er vi beskyttet av atmosfæren og magnetosfæren.

Koronal masseuttykast: Når solen kaster ut masse

En koronal masseuttykast (CME) er større enn en solstorm. Her sender solen ut et enormt sky av plasma og magnetiske feltlinjer — milliarder av tonn materiale som farer gjennom rommet. En CME kan påvirke Jordens magnetosfære og forårsake nordlys (spektakulært) og elektriske forstyrrelser (dårlig for strømnettet).

Den siste store CMEen som traff Jorden var i 1859 — såkalte Carrington-begivenheten. Hvis det skjedde i dag ville det koste verden milliarder i strømtap og dataødelelser.

Påvirkningen på Jord og teknologi

Solstormer påvirker først og fremst satellitter som GPS, værmeldinger og kommunikasjon. En kraftig solstorm kan midlertidig slå ut navigasjonssystemer over hele verden. Kommersielle fly som baserer seg på GPS måtte navigere manuelt. Strømnettet kan også påvirker hvis solstormen er sterk nok.

Transformer kan brenne ut og strømmen kan falle ut over store områder. Men vi forbedrer beskyttelsen av infrastrukturen vår hele tiden. I dag finnes det varselingsystemer som gir timer eller dager før solstormer treffer oss — nok tid til å sette kriseplan i verk.