Sort-hvitt — fotografiets tidløse kunst

Når farge ble en kilde til forvirring

Sort-hvitt fotografi blir ofte sett på som noe fra fortiden — noe vi gjør fordi vi elsker nostalgi. Det er ikke sant. Sort-hvitt er en kunstform som krever mer vitenskap og kunstnerskap enn fargefotografiet, ikke mindre. I sort-hvitt kan du ikke skjule deg bak en vakker solnedgang. Du har ingen farge som distraherer. Alt som gjenstår er lyshet, skygge, kontrast, tekstur, og komposisjon. Det er som å tegne — du må jobbe med det du har. Og det som overrasket oss mest var at moderne sortvhitt fotograferer gjør noe helt radikalt: de bruker fargebilder og konverterer dem til sort-hvitt i ettertid, noe som gir dem kontroll som svart-hvitt film aldri kunne gi. Det høres som juks ut. Det er det ikke. Det er ingeniørkunst møter kunst.

Tall og trender

Sort-hvitt fotografi er mindre populært enn fargefotografiet, men det er en stabil del av fotografiet. Og markedet for sort-hvitt utstyr og software er større enn noen gang.

Fra en profesjonell sort-hvitt fotograf

Vi snakket med sortvhitt fotografer som har jobbet med både film og digital. De sier at sort-hvitt aldri gikk ut av mote — det bare tok en pause.

"Sort-hvitt tvinger deg til å se. Farge kan være en unnskyldning. Sort-hvitt er sannheten."

Teknikkene som gjør sort-hvitt mulig

Sort-hvitt fotografi handler om å forstå tone (gråskalering). I sort-hvitt er en lyst bluse og en lyst himmel praktisk talt identisk hvis de har samme tone. I fargebilder er de helt forskjellige fordi fargen er annerledes. For å gjøre sort-hvitt arbeidet, må en fotograf tenke på toner før hun trykker på utløseren. Hun stiller seg selv: «Vil den røde blomsten bli lys eller mørk i sort-hvitt?» (Dette er Ansel Adams' «Zone System» — han delte gråskalaen i 10 toner og lærte fotografer å planlegge bildene basert på disse tonene.) Moderne sortvhitt fotografer bruker fargebilder og konverterer dem ved å justere hvor mye hver farge bidrar til gråtonen. En rød blomst kan gjøres lys (ved å øke rød) eller mørk (ved å redusere rødt). Dette gir fotografen kontroll som film ikke kunne gi. Film var låst til hvordan sort-hvitt omgjøring ble gjort på kjemisk nivå. Digital gir totalt frihet.

Fra film til digital — og tilbake igjen

Sort-hvitt film var billig og tilgjengelig. En filmrull kostet $10, og du fikk 36 eller 24 bilder. Du måtte være strategic om hva du fotograferte fordi det ikke var «slett omtale» knapp. Du måtte tenke først, så skyte. Dette tvang fotografer til å bli gode. Deretter kom digitalt, og plutselig kunne du ta 1000 bilder og sorter senere. Noen fotografer mislikt denne friheten — de sa at det gjorde folk dårlige fordi de ikke måtte tenke. Men de beste digitale sortvhitt fotograferne bruker digitalen som et verkøy for kunsten, ikke som en unnskyldning for dårlig tenking. De tar færre bilder enn før, de planlegger, de tenker på tone før de skyter. Og deretter bruker de digital-konversjonen til å oppnå nøyaktig det tonale området de så for sitt mentale øye. Noen fotografer bruker også hybrid-tilnærminger — de skyter sort-hvitt film og skannen den, og digital tweaker tonene. Det beste av begge verdener.

Hvordan du lager gode sort-hvitt bilder

Første regel: tenk på lyshet og skygge før du skyter. Søk på områder med høy kontrast — lyshet mot mørkhet. En hvit bygning mot en mørk himmel. Et menneske i sollys mot en skygge. Sort-hvitt trives når det er kontrast. Andre regel: tenk på tekstur og mønster. I fargebildet kan en steinvegg være «fint». I sort-hvitt blir det fantastisk hvis du kan se hver fuge. Tredje regel: mennesker. Sort-hvitt portrettering er underlig vakker. Et ansikt i sort-hvitt blir ikke distrahert av skinntone eller øyenfarge. Du ser uttrykket. Fjerde regel: eksperimenter med konversjonen. De som bruker digital kan (og bør) endre hvor rødt, grønt og blått bidrar til gråtonen. En landskapsfotograf kan gjøre himlen mørkere ved å redusere blå. En portrettfotograf kan gjøre huden vakker ved å balansere rødt og grønt.

Sort-hvitt for livet — eller bare for søndagen?

Så er sort-hvitt fotografi verdt det? Ja og nei. Hvis du er interessert i kunsten som sådan, er sort-hvitt definitivt verdt å lære. Det gjør deg til en bedre fotograf fordi det tvinger deg til å tenke visuelt, ikke bare teknikk. Hvis du vil dele fine bilder på Instagram, holder fargebilder seg bedre — folk synes fargesatte bilder er «flottere». Men hvis du vil lage noe som varer, noe som minner folk på noe eller gjør dem følelse noe, velg sort-hvitt. Sort-hvitt har en tidløs kvalitet som fargebilder ikke har. Et fargebilde fra 2010 ser ut som et bilde fra 2010. Et sort-hvitt bilde fra 2010 kunne vært fra 1980 eller 1950. For foreldre og familier som vil dokumentere liv: kulør holder bedre minner (du husker fargen på kjolen). For kunstnere: sort-hvitt er et språk som fargebilder ikke kan snakke. Prøv det. Start med å ta noen fargebilder og konverter dem til sort-hvitt. Justering tonene. Du kommer til å bli overrasket over hvor mye vakker er skjult bak fargen.