Stort eller lite søskenflokk: Hva er best?

Hvor mange søsken er ideelt?

Norsk familiestruktur har endret seg dramatisk. I dag har omtrent en fjerdedel av alle norske barn ingen søsken, sammenlignet med bare 10-15% på 1970-tallet. Samtidig vokser antall barnefamilier med mange barn igjen, ettersom noen velger å ha tre eller flere barn.

Spørsmålet som mange foreldre stiller seg, er hva som er best for barnet: å vokse opp alene, eller å ha en eller flere søsken? Psykologisk forskning gir både enkle og kompliserte svar.

Vi har snakket med barnepsykolog, familieterapist og barn både med og uten søsken for å forstå hvordan antall søsken påvirker développement, sosiale ferdigheter og senere livskvalitet.

Fordeler og ulemper

Barn uten søsken rapporterer ofte høyere selvtillit og akademisk prestasjon. De får full oppmerksomhet fra foreldre, som har tid og ressurser til å støtte deres interesser og leksjoner. De sliter imidlertid ofte med samarbeid og dele oppmerksomhet, og kan bli mindre sosiale.

Barn med søsken lær tidlig å samarbeide, dele og forhandle. De utvikler sosiale ferdigheter tidligere og sliter mindre med vennskap. Men de får også mindre individuell oppmerksomhet, og mange rapporterer følelse av konkurranse eller ulikhet fra foreldrene.

Barn i store søskenfloker (tre eller flere) rapporterer høyere sosial kompetanse og mindre psykisk angst, men også oftere økonomisk bekymring og stress omkring ressurser.

Tall og trender

Andelen ensttebarn har økt fra 10% til 25% på cinquanta år. Samtidig er antall store familier (fire+ barn) sunket fra 30% til under 10% av husholdelne. Gjennomsnittlig norsk familie har nå 1,8 barn.

Hva sier forskningen?

Internasjonale og norske studier viser at det viktigste er ikke hvor mange søsken barnet har, men KVALITETEN på samspillet mellom dem. En varm og inkluderende familie med to søsken er bedre enn en følelseskald familie med fem. Relasjonene dypner og psykologisk utvikling kommer fra hvordan familiemedlemmer behandler hverandre.

"Jeg jobber med både enebarn og barn i store familier. Variabelen som betyr mest er ikke søskental, men hvor god relasjon barnet har til sine foreldre. Et elskelig ensttebarn gjør det Like bra som et elsket barn i en søskenflokk."

Praktiske hensyn

Fra et økonomisk perspektiv har søsken høyere kostnader. Hver ekstra barn øker familiens utgifter til mat, klær, utdanning og aktiviteter. Men forsikring av at barn har søsken kan også gi varig sosial kapital – mange mennesker rapporterer at søsken blir viktig støtte og vennskap senere i livet.

Spredningen av alderen mellom søsken er også viktig. Søsken som er født tett i tett (1-3 år mellom dem) leker mer sammen, mens større alderssprang skaper mindre konflikt men mer separat sosiale kretser.

Fra et praktisk foreldreperspektiv er små søskental (en eller to) lettere å håndtere, mens store familier krever mer koordinering, men gir også større mulighet for at barna underholder seg selv og lærer av hverandre.

Så hva er ideelt?

Forskningen tyder ikke på at det finnes ett ideelt søskental. I stedet ser det ut til at barn trives best når de har en stabil, kjærlig familie – enten det handler om ett barn, tre barn eller ti barn.

Dersom du ønsker et barn alene, trenger du bevisst å gjøre en innsats for at barnet får sosialt samspill med jevnaldrende gjennom skole, sport og aktiviteter. Dersom du ønsker flere barn, må du være beredd for at det krever større ressurser og koordinering fra foreldreparten.

Det viktigste er å ta bevisst valg basert på dine egne verdier og ressurser, ikke basert på sosiale normer eller forventninger. Barn som vokser opp i familier hvor foreldrene er fornøyd med sitt valg, gjør det konsekvent bedre enn barn i familier preget av anger eller tvil.