Mat, drikke & oppskrifterPublisert: 12. september 20246 min lesing

Søtsaker i 2026: Hvordan nordmenn spiser godteri nå

Fra klassisk til klimavennlig – slik endrer seg markedet

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norske søtsaker gjennomgår en grønn revolusjon.

Norske søtsaker gjennomgår en grønn revolusjon.

Nordmenn elsker godteri, men hva vi velger endrer seg raskt. Vi gransker markedet for søtsaker og oppdager trender som skjønner både barn og voksne, fra klimavennlig sjokolade til funksjonell godteri.

Annonse

Godteriet som forandrer seg

Nordmenn spiser godteri – mye godteri. Per person er det omtrent 8 kilo søtsaker i året, som tilsvarer omkring 1800 kroner brukt på søtsaker og desserter. Det er ikke noe å skamme seg over – godteri er del av norsk kultur og må ikke være helt forbudt.

Men markedet for godteri gjennomgår en dramatisk transformasjon. Klimabevisstheten vokser, helsefokus øker, og nye smaker og teksturer erobrer hyllene på butikkene. Vi har snakket med markedsanalytiker Helene Jacobsen for å forstå disse trendene.

Det klassiske godteriet holder stand

La oss være klare: populære klassikermerker som Freia, Kvarn og Lion dominerer fortsatt det norske godterimarkedet. Generasjoner av nordmenn oppvokst med disse smakene, og nostalgi er en kraftig drivkraft.

Men selv disse etablerte aktørene innoverer. De lanserer nye varianter, tester lavere sukkerinnhold, og eksperimenterer med alternative søtningsmidler. Målet er å holde tradisjonen levende mens de tiltrekker helse- og miljøbevisste forbrukere.

Ifølge Jacobsen ligger variasjoner av klassiske produkter på listen over best-selgende produkter i Norge. Det tyder på at nordmenn ønsker både tradisjonen og endringen.

Klimavennlig godteri: fra nyhet til mainstream

Plantebasert sjokolade vokste med 35 prosent siden 2022, ifølge markedsdata. Forbrukere – særlig millenialer og Gen Z – velger sjokolader basert på kakao som høstes ansvarlig, og de velger emballasje som kan resirkuleres.

Produsentene har lagt merke til dette. Flere lanserer godteri pakket i komposterbsart papir, og flere bruker kakao fra sertifiserte kilder. Det er ikke rent PR – miljøbevisste forbrukere sjekker faktisk dette.

En spennende trend er også næringsliv som fokuserer på «økt lokal produksjon» av godteri. Små artisanalproduktører som bruker norske ingredienser vinner markedsandeler fra internasjonale merker.

Annonse

Tall og trender

Godterimarkedet i Norge er verdt omtrent 7,5 milliarder kroner årlig, ifølge SSB. Plantebasert sjokolade er en av de raskest voksende kategoriene, med årlig vekst på omkring 20 prosent. Småbarn og unge mennesker velger i større grad godteri med mindre sukker enn tidligere generasjoner. Dessert- og søtsaks-konsum blant barn har faktisk gått ned de siste 3 årene.

Godterimarkedet i Norge7,5 mrd. kr/år
Vekst plantebasert+35% siden 2022
Godteri med lavsukkre24% av markedet
Gjennomsnitt per person8 kg/år

Fra godteri til funksjonell mat

En helt ny kategori dukker opp: «funksjonell godteri». Dette er godteri som er berikket med vitamin, proteinpulver eller andre ernæringsmessige fordeler. Det høres rart ut – godteri som er bra for deg? – men det selger særlig godt blant idrettsutøvere og helsebevissste.

"Forbrukerne vil ikke gi fra seg godteriet, men de vil at det skal passe bedre inn i et bevisst liv. Dermed lager industrien godteri som har mindre sukker, plantebaserte alternativer og produkter som kan vises stolt fram som en helsesmartning."

— Helene Jacobsen, markedsanalytiker

Hva betyr dette for deg og familien?

Hvis du ønsker å være mer bevisst omkring godteri, finnes det flere valg i dag enn noen gang. Du kan velge plantebasert, lavsukkert, lokalt produsert eller funksjonsberikert – og fortsatt få en deilig godteri.

Det viktigste er å huske at godteri er godteri. En sjokolade mandag og en godteri onsdag som en glede, ikke som en ernæring, er helt greit for de fleste mennesker. Det nye er bare at du nå har flere bevisste valg når du gjør det.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Søtsaker i 2026: Hvordan nordmenn spiser godteri nå» om?

Nordmenn elsker godteri, men hva vi velger endrer seg raskt. Vi gransker markedet for søtsaker og oppdager trender som skjønner både barn og voksne, fra klimavennlig sjokolade til funksjonell godteri.

Hva bør du vite om godteriet som forandrer seg?

Nordmenn spiser godteri – mye godteri. Per person er det omtrent 8 kilo søtsaker i året, som tilsvarer omkring 1800 kroner brukt på søtsaker og desserter. Det er ikke noe å skamme seg over – godteri er del av norsk kultur og må ikke være helt forbudt.

Hva bør du vite om det klassiske godteriet holder stand?

La oss være klare: populære klassikermerker som Freia, Kvarn og Lion dominerer fortsatt det norske godterimarkedet. Generasjoner av nordmenn oppvokst med disse smakene, og nostalgi er en kraftig drivkraft.

Hva bør du vite om klimavennlig godteri: fra nyhet til mainstream?

Plantebasert sjokolade vokste med 35 prosent siden 2022, ifølge markedsdata. Forbrukere – særlig millenialer og Gen Z – velger sjokolader basert på kakao som høstes ansvarlig, og de velger emballasje som kan resirkuleres.

Hva bør du vite om tall og trender?

Godterimarkedet i Norge er verdt omtrent 7,5 milliarder kroner årlig, ifølge SSB. Plantebasert sjokolade er en av de raskest voksende kategoriene, med årlig vekst på omkring 20 prosent. Småbarn og unge mennesker velger i større grad godteri med mindre sukker enn tidligere generasjoner. Dessert- og søtsaks-konsum blant barn har faktisk gått ned de siste 3 årene.

Hva bør du vite om fra godteri til funksjonell mat?

En helt ny kategori dukker opp: «funksjonell godteri». Dette er godteri som er berikket med vitamin, proteinpulver eller andre ernæringsmessige fordeler. Det høres rart ut – godteri som er bra for deg? – men det selger særlig godt blant idrettsutøvere og helsebevissste.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker mat, drikke & oppskrifter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.