Finans & økonomiPublisert: 14. august 20246 min lesing

Slik er det å spare til tre barns framtid

En families spaningsstrategi

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
For familier med barn blir langsiktig sparing og pensjon en sentral del av økonomien

For familier med barn blir langsiktig sparing og pensjon en sentral del av økonomien

En norsk familie deler sine erfaringer med sparing, pensjon og investering med tre barn. Tips og strategier som fungerer i praksis.

Annonse

Fra drøm til realitet

Even og Sarah Andersen hadde drømmen som mange norske foreldre: å kunne hjelpe barna sine økonomisk når de blir voksne — til boligkjøp, utdanning eller bare en pute. Men med tre barn på lempelig avstand fra hverandre, så oppgaven uoverstigelig. Hvordan kan to lønnsmottakere på til sammen 1,2 millioner kroner årlig gjøre det mulig?

«Vi så at vi måtte være praktiske,» sier Sarah. «Det handlet om å finne en metode som var enkel nok til at vi ikke ville gi opp etter tre måneder.»

I dag, tolv år inn i reisen, har de oppsparte rundt 150.000 kroner til hvert barn — og planen er å doble det før de er 30. Her deler de sin historie.

En strategi som holder

Når eventuelt første barn ble født, etablerte Even og Sarah en avtale: hver måned skulle de automatisk overføre 2.000 kroner til hver av tre barns sparekonto. Totalt 6.000 kroner, senere økt til 8.000 kroner da lønnene steg.

«Vi åpnet ikke noe fancy investeringsprodukt,» forklarer Even. «Vi brukte helt vanlige sparkonti som banken tilbyr, men med årlig rente på 3–4 %. Det som var viktig, var disiplinen — at pengene forsvant før vi rakk å bruke dem.»

Etter noen år oppgraderte de til aksjefond med moderate risiko, som har gitt rundt 6–7 prosent gjennomsnittlig avkastning årlig. Det har gjort enorm forskjell.

Praktiske grep som fungerte

En av de viktigste beslutningene var å «låse» pengene. Sparekontiene til barna er ikke lett tilgjengelig — de krever en aktiv handling for å trekke ut. Det har forhindret dem i å bruke pengene til uforutsette utgifter.

«Det eneste jeg trekker på er hvis det er en ekte nødsituasjon — aldri til sommerferien eller nye sko,» sier Sarah. «Jeg vet at hvis vi begynner å gjøre unntak, blir systemet irrelevant.»

De bruker også «gift matching» — om ett barn får gave fra bestefoldre, legger de til samme sum. Det stimulerer både sparingen og familiesolidariteten.

Annonse

Tall og trender

Gjennomsnittlig sparebeløp per nordisk familie1.500–2.000 kr/mnd (Andersens gjør 8.000)
Gjennomsnittlig avkastning på aksjefond5–7 % årlig
Tid til å spare 100.000 kr12–15 år ved 5.000 kr/mnd
Familier som sparer regelmessig40 % av nordiske husholdninger
Hvor pengene forsvinnerForbruk (55 %), boliglån (25 %), øvrig gjeld (20 %)

Pensjonsforberedelse for både foreldre og barn

Selv om fokus er på barna, har Even og Sarah ikke glemt sin egen pensjon. De maksimerer begge sitt pensjonssparingskuvert ved siden av den offentlige pensjonen — rundt 10.000 kroner hver per år.

«Vi er klar over at barnesparing og egenpensjon konkurrerer om samme penger,» sier Even. «Men vi har prioritert slik at både vi og barna blir ivaretatt. Det har tatt nogle samtaler og kompromisser i ekteskapet, men vi er enige.»

For barn har de også opprettet små pensjonskonti der hver junior får muligheten til å bygge sitt eget pensjonssparingskuvert fra 18-årsdagen — noe som kan gi enorm skattefordel over tid.

Leksjoner fra tolv år med sparing

Når vi spør hva som har vært viktigst, kommer Sarah med et svar som ligger merkelig enkelt: «Ikke gjøre det komplisert. Hvis du venter på den perfekte løsningen, gjør du ingenting. Vi startet med den enkleste løsningen, og så oppgraderte vi når det passet.»

Etter tolv år av konsekvens, små beløp og tålmodighet, har Andersenfamilien noe som virkelig teller: en økonomisk pute til sine barn, en bevisst pensjon for seg selv, og erfaringen av at sparing kan være både enkelt og beriket om man ikke gjør det for komplisert.

«Mange sier de ikke har råd til å spare,» sier Even til slutt. «Men det handler mindre om hvor mye du tjener og mer om prioriteringer. Vi kunne brukt de 8.000 kronene på andre ting. Vi valgte ikke å gjøre det. Det som ser umulig ut i dag, blir mulig over tid.»

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å spare til tre barns framtid» om?

En norsk familie deler sine erfaringer med sparing, pensjon og investering med tre barn. Tips og strategier som fungerer i praksis.

Hva bør du vite om fra drøm til realitet?

Even og Sarah Andersen hadde drømmen som mange norske foreldre: å kunne hjelpe barna sine økonomisk når de blir voksne — til boligkjøp, utdanning eller bare en pute. Men med tre barn på lempelig avstand fra hverandre, så oppgaven uoverstigelig. Hvordan kan to lønnsmottakere på til sammen 1,2 millioner kroner årlig gjøre det mulig?

Hva bør du vite om en strategi som holder?

Når eventuelt første barn ble født, etablerte Even og Sarah en avtale: hver måned skulle de automatisk overføre 2.000 kroner til hver av tre barns sparekonto. Totalt 6.000 kroner, senere økt til 8.000 kroner da lønnene steg.

Hva bør du vite om praktiske grep som fungerte?

En av de viktigste beslutningene var å «låse» pengene. Sparekontiene til barna er ikke lett tilgjengelig — de krever en aktiv handling for å trekke ut. Det har forhindret dem i å bruke pengene til uforutsette utgifter.

Hva bør du vite om pensjonsforberedelse for både foreldre og barn?

Selv om fokus er på barna, har Even og Sarah ikke glemt sin egen pensjon. De maksimerer begge sitt pensjonssparingskuvert ved siden av den offentlige pensjonen — rundt 10.000 kroner hver per år.

Hva bør du vite om leksjoner fra tolv år med sparing?

Når vi spør hva som har vært viktigst, kommer Sarah med et svar som ligger merkelig enkelt: «Ikke gjøre det komplisert. Hvis du venter på den perfekte løsningen, gjør du ingenting. Vi startet med den enkleste løsningen, og så oppgraderte vi når det passet.»

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker finans & økonomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.