Slik er det å lande på verdens mest spektakulære flyplasser

400 meters på siden av en fjellvegg — og du må ikke feile

Paro-flyplassen i Bhutan ligger i Himalaya-fjellen og er anerkjent som en av verdens vanskeligste landingssteder. Piloter sier at hvis du skal lande der, må du beherske hver eneste manøver helt. Det finnes ingen «backup»-plan hvis noe går galt.

Kaptein Ivar Johansen har landet på over 60 av verdens mest ekstreme flyplasser. Han fløy Twin Otter — et robust småfly designet for nettop dette. Vi spurte ham hva som skjer når du ser at runwayen foran deg er hakket mindre enn bilens parkeringsplass.

«Første gangen jeg landet i Paro,» sier han, «hadde jeg så mye adrenalin i systemet at jeg knapt kunne puste.»

Tall og trender

Det finnes 50 flyplasser verden over som krever spesiell pilottrening for landing. De fleste ligger på fjelltopper, i små øyer, eller i områder med ekstreme værforhold.

En pilotkronikk fra verdens farligste landingssteder

Tenei Madeira er en portugisisk øy med en flyplaass som ligger halvannen meters over havet og rettes direkte inn mot en rekke høye fjell. «Du har et vindu på kanskje 30 sekunder til å justere tilnærmingen,» forklarer Johansen. «Hvis du ikke er på nøyaktig høyde og hastighet akkurat da, må du gå rundt igjen. Og hvis du skal gå rundt, må du fly 20 minutter til nærmeste alternatitivalyflyplass — i håp om at du har nok drivstoff.»

"«Det finnes et lite øyeblikk hvor du innser at du har gjort alt riktig eller gjort alt galt. Og det er øyeblikket du setter hjulene på asfalten. Det finnes ingen feil-mulighet på det nivået.»"

Venedigs flytende platform og Nepalisk Himalaya

Venedigs flyplaass er en kunstig plattform i lagunen — så liten at store passasjerfly ikke kan lande der. Den italienske militaren har sitt eget setsystem bare for denne flyplassen.

Men den svakeste av alle er Lukla-flyplassen i Nepal, som ligger på en 2600-meters topp i Himalaya. Landingsbanen stiger oppover — det betyr at hvis du lander for langt ned, ruller du av kanten og faller 500 meter. Piloter sier at det er som å prøve å parkere en bil på daktaket til en bygning.

Både piloter og passasjerer vet at dette er livsfarlig. Minst fem fly har styrtet der siden 1970-tallet. Likevel tar tusenvis av turer dit hvert år — fordi det er eneste måten å komme til Sagarmatha Base Camp.

Så trener du hjernene til å klare det umulige

Ekstreme piloter begynner sitt karriere på ordinære flyplasser. Deretter tar de 100–200 timers spesialisert trening på simulatorer og små fly. De lærer å lese vindskjær, å forutsee hvor flyene av et lite fly vil dra på tynne høytideluft, og å reagere på én sekund.

Det viktigste, ifølge Johansen, er psykisk. «Du må bli like komfortabel med usikkerheten som med sikkerhet. De fleste piloter lærer å hate usikkerhet. På disse flyplassene må du lære å bli rolig i den.»

Det tar år. Og selv så feiler noen. I 2019 led Nepal-flyplassen sitt verste år — fire fly, alle piloter med dekader av erfaring.

Det menneskesinnet kan oppnå når det må

Ekstreme flyplasser er ikke bare luftfartsutfordringer — de er bevis på menneskers evne til å løse umulige problemer. Tusenvis av mennesker ville dø uten disse landingene. Og en håndfull piloter velger å mestre kunsten med død som alternativ.

Johansen ble pensjonist etter 45 år. Vi spurte ham hva han savner. «Jeg savner den klarheten,» sier han. «Du vet nøyaktig hvem du er og hva du gjør når hele livet ditt avhenger av din neste bevegelse.»

For det er det: ekstreme flyplasser drar mennesker fordi det tvinger oss til å være helt til stede. Og det er noe som blir stadig sjeldnere i resten av verden.