Sportsskader i friluftsliv: forebygging og førstehjelp

Skader skjer — men kan forebygges

Friluftsliv er en av de tryggeste aktivitetene du kan drive med, men skader og uhell forekommer. De aller fleste skader i norsk natur er forholdsvis milde — vrikkede ankler, blærer, skrubbsår og overbelastning — men dårlig forberedelse kan gjøre selv en enkel skade til en alvorlig situasjon.

Kunnskap er det beste forsikringen. Vet du hva du skal gjøre når noe går galt, reduserer du dramatisk risikoen for at en liten skade utvikler seg til noe alvorlig. Denne guiden dekker de vanligste situasjonene og hva du bør gjøre.

Forebygging: det viktigste du gjør

De fleste skader kan forebygges med god planlegging og riktig utstyr:

• Bruk støvler med god ankelstøtte på ulendt terreng
• Varm opp og tøy ut — spesielt ankler og knær — før lange turer
• Ta pauser regelmessig for å unngå tretthetsskader
• Tilpass fart og distanse til ditt faktiske kondisjonsnivå
• Unngå å ferdes alene i avsidesliggende terreng
• Si alltid fra til noen om hvor du går og når du er tilbake

Ankelstuking: den vanligste fjelturskaden

Ankelstuking oppstår gjerne på ulendt terreng, særlig i nedoverbakker der du setter foten feil. Det er svært smertefullt i øyeblikket, men de fleste moderate forstuvninger lar seg behandle i felt.

Bruk RICE-prinsippet: Rest (hvile), Ice (kjøling med kaldt vann), Compression (elastisk bind), Elevation (legg ankelen høyt). Dersom du ikke kan belaste foten i det hele tatt, er det grunn til mistanke om brudd og du bør kontakte hjelp.

Hypotermi: den stille faren

Hypotermi oppstår når kroppens kjernetemperatur synker under 35 grader Celsius. Det skjer overraskende raskt i kaldt, vått og blåsende vær — selv ved pluss temperaturer. De første tegnene er intens frysing, skjelving og nummenhet. Etter hvert kan personen bli mentalt sløv, slutte å skjelve og miste koordinasjon.

Den viktigste behandlingen er å stoppe varmetapet. Kom deg i ly, skift til tørre klær, gi varm drikke (ikke alkohol) og isoler personen fra bakken og luften. Ring 113 dersom personen er alvorlig påvirket. Flytt aldri en hypoterm person unødvendig.

• Tidlige tegn: intens skjelving, numne fingre og tær
• Alarmerende tegn: slutter å skjelve, forvirret, slapp
• Behandling: tørr, varm, i ly — ring 113
• Forebygg: alltid ta med ekstra lag og regnbeskyttelse
• Ikke la hypoterm person gå alene

Minimumsinnhold i et turførstehjelpsett

Et godt turførstehjelpsett trenger ikke veie mye. Det finnes ferdigpakkede sett i alle turforretninger, men du kan også sette sammen ditt eget. Vekten bør ikke overstige 200–300 gram for et dagstursett.

Husk at et førstehjelpssett er verdiløst hvis du ikke vet hvordan du bruker det. Kurset i friluftsmedisin og basal livredning fra Norges Røde Kors eller Hjelpekorpset er verdt å ta.

• Elastisk bind og plaster (ulike størrelser)
• Steril kompresse og bandasje
• Sikkerhetskniver og saks
• Nødpledd (mylarfolie)
• Varme hansker og lue (nødutstyr)
• Smertestillende og eventuelt antihistamin
• Liten bruksanvisning eller nødhjelpskort

Vær forberedt, vær trygg

Den beste friluftslivsopplevelsen er den trygge. Investér i et grunnleggende kurs i førstehjelp, ha alltid nødutstyr i sekken, og informér noen om turplanen din. Disse enkle grepene reduserer risikoen betraktelig.

Husk at nødnummeret i Norge er 113 for medisinsk hjelp og 112 for politi. I fjellet har Røde Kors hjelpekorpset frivillige som kjenner terrenget og er trent for redningsoppdrag. Ikke nøl med å ringe dersom situasjonen er alvorlig — det er alltid bedre å ringe unødvendig enn å vente for lenge.