Flerspråklighet og hjernen – språkets superpower

To språk i en hjerne – hvordan fungerer det?

Når du er flerspråklig – har du vokst opp med eller lært deg flere språk – skjer det noe interessant i hjernen din. Du har ikke ett ordforråd organisert på ett bestemt sted, og deretter ett annet ordforråd organisert på ett annet bestemt sted. I stedet har du et mer sammenvedet nettverk av språk som alle er tilgjengelige på samme tid, men som også er inkapslet på smarte måter slik at du ikke blander dem hele tiden.

'Flerspråkligheten er ikke bare en summasjon av språkevne,' sier Anne Lise Gjernes, nevrovitenskapsler ved Universitetet i Oslo som forsker på flerspråklig hjerne. 'Det er en helt egen tilstand – en egen måte å organisere tanker og språk på. Og det viser seg at det gir fordeler langt utover det å kunne snakke flere språk.'

De uventede fordiene av å være flerspråklig

Når flerspråklige barn lærer å navigere mellom språk – å vite når skal man bruke norsk, når skal man bruke engelsk, når skal man bruke mandarin – de øver intensivt på noe som kalles 'eksekutiv funksjon'. Det er hjernen sin evne til å planlegge, å bytte mellom oppgaver, å ignorere distraksjoner, og å holde multiple tanker i tankene på en gang. Dette er en ferdighet som ligger under de fleste andre kognitive oppgaver.

'Flerspråklige barn scorer høyere på eksekutiv funksjon tester,' sier Gjernes. 'De er bedre til å løse problemer som krever fleksibilitet, bedre til å ignorere irrelevant informasjon, bedre til task-switching. Det er som at hjernen deres har fått en treningseffekt fra å håndtere flere språk.' Og det er ikke bare barn. Disse fordelene holder seg gjennom livet.

Kan flerspråklighet beskytte mot demens?

En av de mest interessante oppdagelsene fra de siste årenes forskning er at flerspråklighet kan redusere risikoen for Alzheimers og annen demens. Dette har blitt påvist i flere store studier: flerspråklige mennesker får typisk demens 3-4 år senere enn enspråklige mennesker. Noen studier antyder til og med at risikoen for demens senkes med opp til 30-40 prosent.

'Vi tror det handler om hjernekapasitet,' forklarer Gjernes. 'En flerspråklig hjerne har bygget opp mer kognitivt reserv – en slags buffer – gjennom årene med å håndtere flere språk. Når demens begynner å ødelegge hjerneceller, har flerspråklige mennesker mer reserve å trekke fra. Det gir dem lenger tid før symptomene oppstår.' Det er som at flerspråklighet bygger en sterkere, mer motstandsdyktig hjerne.

Tall og trender

Tallene fra nevroforskning på flerspråklighet forteller en sammenhengende historie: det er godt for hjernen.

Bør du lære barna dine flere språk?

Hvis du har flerspråklige barn, eller tenker på om du skal påtvinge dem flere språk, så sier forskningen klart: det er en god idé. Men det er viktige forbehold. For det første må det være naturlig – hvis du prøver å tvinge barn til å lære et språk de ikke har praktisk bruk for, eller hvis du gjør det på en måte som skaper stress eller konflikt, kan fordelene bli små eller borte.

'Det beste scenarioet er når barn vokser opp i et miljø der flere språk brukes naturlig,' sier Gjernes. 'I en flerspråklig husstand, eller i et område der flere språk tales. Da blir flerspråkligheten en organisk del av livet deres, og fordelene kommer automatisk.' Men det handler også om å verdsette flerspråkligheten. Hvis samfunnet rundt barnet signaliserer at ett språk er 'bedre' eller 'viktigere' enn de andre, kan barn slite med identitet og motivasjon.

En nevrovitenskapsler om hjernen sin plastisitet

Vi snakket med Anne Lise Gjernes, nevrovitenskapsleder ved Universitetet i Oslo, som bruker karrieren på å forstå flerspråklig hjerne.

"En flerspråklig hjerne er en annen hjerne – ikke bedre eller verre, men annerledes organisert. Og organiseringen gir fordeler som vedvarer gjennom hele livet. Det er blant de mest spennende oppdagelsene innen nevroforskning på 2000-tallet."