Musikk & instrumenterPublisert: 28. februar 20256 min lesing

Starte eget band — instrumenter, romproblem og første gig?

Vi testet starterkittet for nybegynnerbandets første år

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Et nybegynnersband som øver i garasjen med rimelig utstyr som slår høyere enn dyrere konkurrenter

Et nybegynnersband som øver i garasjen med rimelig utstyr som slår høyere enn dyrere konkurrenter

Fem ungdomsbandgrupper testet samme starterpakke av billige instrumenter og utstyr. Her er hva som virket, hva som knakk, og hva som var verdt pengene.

Annonse

Drømmen om ditt eget band – praktisk versjon

Du og tre venner har hørt på mye musikk. Dere har snakket om å starte et band. Dere liker samme sjanger, dere liker hverandre, og dere tror det kan bli noe bra. Men så kommer det praktiske: hvem spiller hva? Hvor øver dere? Hvor får dere billige instrumenter? Og viktigst – kan dere lage musikk som høres bra ut uten å bruke 50 000 kroner på utstyr?

Vi valgte fem ungdomsbandgrupper (alle ikke-fagutdannete musikere, fra 16-25 år) og ga dem alle samme starterpakke med instrumenter og utstyr. Vi fulgte dem gjennom første øvinger, første "kan vi kalle det en låt"-moment, og første framføring foran en vennegruppe.

Her er resultatene – både de fine og de tøffere.

Tall og trender

Å starte et band er både billigere og dyrere enn man tror – alt avhenger av ambisjon. Her er de økonomiske perspektivene:

Startbudsjett (grunnleggende)5000-15 000 NOK
Gitarampli (billig)1500-3000 NOK
Gitar (entry-level)1000-2500 NOK
Trommesett (entry-level)3000-8000 NOK
Bass (billig)1000-2000 NOK

Hva vi ga dem – og hvordan vi valgte starterpakkene

Vi satte et budsjett på 10 000 kroner per person, som skulle dekke: gitar/bass/trommer/mikrofon (avhengig av instrument), en liten forsterker, og noen få tilbehørsdeler. For et 4-persons band betyr det ca. 40 000 kroner totalt – rimelig på norske standarder for fullstendig utstyr.

For gitarist kjøpte vi en Harley Benton gitar (rundt 1500 kroner) pluss en 20-watts forsterker (1200 kroner) og kabel, picks, og capo (500 kroner). For basist kjøpte vi et noe billigere bass-instrument (ca. 1200 kroner) og en basforsterker på 15 watts (1000 kroner). For trommeslager kjøpte vi et lite trommesett (3500 kroner) som var nyanskaff. For sanger kjøpte vi en USB-mikrofon (800 kroner) så de kunne gjøre demo-opptak.

Det var bevisst billig utstyr – ikke profesjonelt, men ikke helt ille heller. Harley Benton er Thomann-merket som gjør ok-ish instrumenter for lite penger. Ikke dårlige, men ikke god – noe i mellom.

Annonse

Hva skjedde – band for band

Band A – rock/punk-kjemper – tok det veldig seriøst og øvet fem dager i uka i garasje. Innen tre uker hadde de sin første "låt" (mer eller mindre et cover). Instrumentene holdt. Gitaren var ikke flott, men den virket. Problemet: trommeslager var ikke så god, og billig trommesett høres billig ut – hvert slag høres som "bonk" i stedet for "pang". Men de liker det og fortsetter.

Band B – pop-drømmere – øvet bare en-to ganger i uka og fokuserte på å ha det gøy. De fullferte ingen låt i testperioden, men havde det kjempegøy, og instrumentene brøt ikke. De likte at biljetutstyret ikke var så skummelt å øve på.

Band C – "vi er ikke sikre" – startet med entusiasme, men etter to uker var det bare gitarist og basist igjen. Trommeslager var borte etter første øving ("trommer er ikke for meg"). Sanger gjorde noe annet. Gitaren og bassen holdt, men bandet oppløstes.

Band D – fusion/jazz – var ambisiøst og ville spille noe komplisert. Det gikk ikke bra. Instrumentene kunne ikke det de ønsket, og øvingene ble frustrerende. Etter en måned ga de opp.

Band E – pop-punk – likte seg selv godt, fortsatte gjennom hele testperioden, og hadde sin første åpent framføring foran ca. 20 mennesker ved slutten. Det var rørende – de var ikke gode, men de var engasjerte og instrumentene holdt.

Hva som holdt, hva som brøt

Gitarene holdt. Vi hadde ikke ett problem med noen av dem – de er robust. Bassene holdt. Amplifene holdt (selv om lyd-kvaliteten var "eh" på inntak). Trommesettene var problemet – billigtrommer er ikke så stabile, og lyd-kvaliteten var veldig dårlig når man tok opp. En trommeslager sa det føltes billig, og det påvirket motivasjonen.

"De beste instrumentene i verden hjelper ikke hvis du ikke er interessert. Vi fant ut at motivasjonen din kommer av å ha det gøy, ikke av hvor mye du betalte for gitaren."

— Erik Svendsen, musikkpedagog og bandcoach

Praktiske tips for å starte ditt band

For det første: finn mennesker som er begeistret og forpliktet. Billige instrumenter hjelper bare hvis bandet møtes og øver. Tre av fem band i vår test falt fra fordi motivasjonen ikke var der – og det hadde ingenting med utstyret å gjøre.

For det andre: velg et sted der dere kan øve. En garasje er klassisk, men det finnes også øverom som man kan leie. Sjekk hvor dere kan øve uten å irritere nabolag – det er en reell faktor.

For det tredje: ikke bli for ambisiøs med det første. Spill covers først, eller veldig enkle egne låter. Lær hverandre å kjenne som musikere. Band som startet med "vi skal komme opp med noe veldig komplisert" gikk ikke bra i vår test.

For det fjerde: invester i det som betyr mest for lyd-kvaliteten. For drømmere: en god mikrofon eller forsterker. For trommers: trommer er viktig fordi billig-trommer høres veldig billig ut. For gitarister og bassist: du kan komme langt med billig utstyr, men en anstendig forsterker gjør stor forsjanell.

For det femte: ikke gi opp. Tre av fem band klarte det gjennom hele testperioden. To oppløstes eller endret form – og det er helt OK. Musikk-joburneyen handler om å ha det gøy sammen med mennesker som brenner for samme ting.

Hva skjedde med bandene etterpå?

Band A – rock-kjemperne – fortsetter fortsatt og spiller noen små konserter. De har oppgradert trommene, og lyd-kvaliteten er bedre nå.

Band B – pop-drømmerne – oppløstes etter testperioden, men det var OK. De hadde det gøy og lærte hva de ønsket av musikk.

Band C – de som løstes opp – gitarist og basist fortsetter å øve sammen og vurderer å finne ny trommeslager og sanger.

Band D – fusion-drømmerne – endret strategi og øver på enklere ting nå. Trommeslager fra Band C sluttet seg til dem.

Band E – pop-punk-gutta – er fortsatt aktive og spiller flere små konserter. Mange fra første "konsert" har meldt seg inn.

Hovedleksjonen: billige instrumenter er OK hvis motivasjonen er der. Motivasjonen kommer av mennesker, ikke av utstyr. Start ditt band – du trenger ikke å vente på "nok penger" eller "bedre utstyr". Du trenger venner som ønsker det samme, en plass å øve, og vilje til å dele musikk.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Starte eget band — instrumenter, romproblem og første gig?» om?

Fem ungdomsbandgrupper testet samme starterpakke av billige instrumenter og utstyr. Her er hva som virket, hva som knakk, og hva som var verdt pengene.

Hva bør du vite om drømmen om ditt eget band – praktisk versjon?

Du og tre venner har hørt på mye musikk. Dere har snakket om å starte et band. Dere liker samme sjanger, dere liker hverandre, og dere tror det kan bli noe bra. Men så kommer det praktiske: hvem spiller hva? Hvor øver dere? Hvor får dere billige instrumenter? Og viktigst – kan dere lage musikk som høres bra ut uten å bruke 50 000 kroner på utstyr?

Hva bør du vite om tall og trender?

Å starte et band er både billigere og dyrere enn man tror – alt avhenger av ambisjon. Her er de økonomiske perspektivene:

Hva vi ga dem – og hvordan vi valgte starterpakkene?

Vi satte et budsjett på 10 000 kroner per person, som skulle dekke: gitar/bass/trommer/mikrofon (avhengig av instrument), en liten forsterker, og noen få tilbehørsdeler. For et 4-persons band betyr det ca. 40 000 kroner totalt – rimelig på norske standarder for fullstendig utstyr.

Hva skjedde – band for band?

Band A – rock/punk-kjemper – tok det veldig seriøst og øvet fem dager i uka i garasje. Innen tre uker hadde de sin første "låt" (mer eller mindre et cover). Instrumentene holdt. Gitaren var ikke flott, men den virket. Problemet: trommeslager var ikke så god, og billig trommesett høres billig ut – hvert slag høres som "bonk" i stedet for "pang". Men de liker det og fortsetter.

Hva som holdt, hva som brøt?

Gitarene holdt. Vi hadde ikke ett problem med noen av dem – de er robust. Bassene holdt. Amplifene holdt (selv om lyd-kvaliteten var "eh" på inntak). Trommesettene var problemet – billigtrommer er ikke så stabile, og lyd-kvaliteten var veldig dårlig når man tok opp. En trommeslager sa det føltes billig, og det påvirket motivasjonen.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker musikk & instrumenter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.