Slik starte jeg mitt eget band — med bumlingene inkludert

Det hele begynte med en garasje og tre venner

Det var våren 2019. Jeg var 23 år, jobbet fulltid som grafisk designer, og spilte gitar for det meste alene hjemme. Min beste venn Tomás spilte bass, og en tredje kompis Erik sa han kunne prøve seg på trommer. Over en pizza i min leilighet foreslo Tomás: "Skal vi starte et band?" Jeg lo det bort. Vi hadde ingen låter, ingen erfaring som band, og ingen plan.

Men noe festet seg. Vi hadde de tre første øvelsene i garasjen til Tomás' foreldre. Vi spilte dekk-versjoner av Arctic Monkeys og The Black Keys, og det var helt fantastisk — ikke fra et musikalsk synspunkt (vi var elendige), men fra perspektivet av å spille sammen med andre mennesker som virkelig ville det samme.

De første månedene: Kaos og læring

Månedene som fulgte var uorganiserte. Vi øvde irregulært, skrev et par dårlige originale låter, og oppløste oss i praksis etter tre måneder — ikke av dramatiske grunner, men bare fordi vi ikke hadde nok disiplin til å holde det gående mens vi alle jobbet fulltid.

Men så skjedde noe merkelig. Vi kunne ikke slutte å tenke på det. Vi møttes igjen sommeren 2019, og denne gangen var vi mer seriøse. Vi satt ned et realistisk øvelsesplan (to ganger per uke), investerte i ordentlig utstyr (som kostet langt mer enn vi forventet), og begynte å skrive låter intensivt. Innen høsten hadde vi 12 originale låter — ikke alle gode, men de fleste var decent.

Jobben som kom etter arbeidstimene

Her begynner den rigørøse jobben. Vi lagde et enkelt demo på en PC i Tomás' sovestue (budsjett: null kroner bortsett fra kaffe). Vi postet låtene på YouTube og Spotify under et navn vi hadde funnet på: "The Neon Mirrors." I løpet av den første uken hadde vi 14 views. Vi var ikke desillusjonert — vi visste det ville ta tid.

Deretter kom booking-jobben. Vi begynte med å kontakte små kafeer og barer i Oslo, og tilbød å spille gratis eller for halv-pris. Det tok tre måneder før vi fikk vår første offisielle opptreden — på en liten bar i Grünerløkka foran ca. 20 mennesker, de fleste av dem venner. Men det føltes som Madison Square Garden for oss.

Tall og trender

Det er flere enn noen gang som starter band, men få klarer å oppfylle drømmen. Statistikken viser at de fleste band oppløses innen tre år.

Fra vår plateprodusent

Plateprodusenten vår deler sitt blikk på arbeidet med unge band.

"Det som skiller band som "gjør det" fra de som ikke gjør det, er ikke talent — det er utholdenhhet og villighet til å utsette seg for feil. The Neon Mirrors kom inn med ydmykhet og var villige til å omarbeide alt. Det er sjeldent."

Tre år senere: Vår første plate

I 2022 spilte vi vår 50. konsert. Vi hadde bygget opp et lokalt fanbase som faktisk kom til showene våre og kjøpte merch. Vi hadde kontaktet flere plateselskapspersoner, og et av dem viste interesse. Ikke megastørre plater, men nok interesse til å finansiere en ordentlig innspilling.

Innspillingen tok tre måneder, og kostet rundt 120.000 kroner (en kombinasjon av eget bidrag og plateselskapets budsjett). Det var slitsomt, men det var også det beste arbeidet jeg noen gang har gjort. Vi feiret utgivelsen med en plate-lanceringsparty foran 200 mennesker. Vi var ikke rike, vi var ikke kjendiser, men vi hadde nådd vårt mål. Vi hadde gjort en plate som vi var stolt av.