Finans & økonomiPublisert: 7. juli 20248 min lesing

Oljefondet og klimainvesteringer: Verdens grønneste statsfond?

Statens pensjonsfond utland har over 20 000 milliarder kroner og er i ferd med å bruke sin massive eiermakt til å forme det globale næringslivets klimaomstilling.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond og en kraftig stemme for klimaomstilling…

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond og en kraftig stemme for klimaomstilling i næringslivet.

Statens pensjonsfond utland bruker sin enorme størrelse til å presse selskaper på klimaomstilling. Her er strategien, resultatene og kontroversene.

Annonse

Verdens største statlige investeringsfond

Statens pensjonsfond utland (SPU) — kalt Oljefondet — er verdens største statlige investeringsfond med over 20 000 milliarder kroner under forvaltning. Fondet eier aksjer i over 9 000 selskaper i 70 land, og er i gjennomsnitt eier av 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper globalt.

Denne enormt størrelsen gir Norge en unik posisjon i det globale kapitalmarkedet. Når SPU setter krav til selskapers klimarapportering, styresammensetning eller lønnspolitikk, hører selskaper på. Fondet er en stille, men ekstremt mektig aktør i det globale klimaarbeidet.

SPUs klimastrategi

SPU er verken et grønt fond eller et fossil-fond — det er et bredt diversifisert markedsportefølje med superpålagte ansvarlighetskrav. Klimastrategien har tre hovedelementer: eksklusjon av selskaper som bryter klare etiske grenser, eierskapsutøvelse (stemming og dialog), og en miljø-relatert investeringsenhet.

  • Eksklusjon: kullselskaper over 30 % kollinntekt, oljesandprodusenter
  • Stemming: stemmer på alle generalforsamlinger globalt
  • Dialog: møter med 500+ selskapers styrer per år
  • Forventningsdokumenter: tydelige krav om klimarapportering (TCFD)
  • Miljømandat: kan investere opp til 3 % i unotert fornybar infrastruktur

Eksklusjoner og divestering

Etikkrådet vurderer selskaper for eksklusjon basert på atferd (miljøskade, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter) eller forretningsmodell (kull, atomvåpen). Over 170 selskaper er nå ekskludert, inkludert store kullprodusenter og noen oljesandaktører.

Eksklusjons-mekanismen er et kraftig signal: når SPU ekskluderer et selskap, er det et tydelig ESG-signal til kapitalmarkedet globalt. Andre fond følger etter, og selskapers aksjekurs kan påvirkes. Det er finansiell makt brukt til etiske formål.

Annonse

Fondets størrelse og avkastning

SPU har i gjennomsnitt gitt 6,1 prosent reell avkastning siden 1998. Fondet finansierer en betydelig del av norsk statsbudsjett hvert år via handlingsregelen, som tillater bruk av forventet langsiktig avkastning (3 prosent).

Forvaltningskapital (2025)~20 000 mrd. NOK
Aksjeandel72 %
Obligasjonerандel26 %
Unotert eiendom og infrastruktur2 %
Gjennomsnittlig avkastning (1998–2024)~6,1 % reellt

Paradokset: Et oljefond investert i fornybar

SPU er finansiert av olje- og gassinntekter, men investerer i et bredt marked inkludert klimaomstillingen. Det er et åpenbart paradoks. Klimaaktivister krever at fondet selger seg ut av alle fossile selskaper. Økonomer peker på at å eie fossile selskaper faktisk gir stemmeretten som kan påvirke dem til å omstille seg raskere.

Debatten er levende i Norge: Stortinget vedtok i 2019 å selge seg ut av rene leteselskaper for olje og gass, men ikke fra integrerte energiselskaper. Det er et kompromiss som tilfredsstiller ingen fullt ut.

SPU som et grønt statsfond?

SPU er i ferd med å utvide sin mandat for investeringer i unotert fornybar infrastruktur — vindparker og solenergi globalt. Det vil gradvis gjøre fondet mer "grønt" og direkte eksponert mot energiomstillingen.

I det lange løp er SPU en av de mektigste enkeltkreftene for korporativ ESG-standard globalt. Dens krav til klimarapportering og styresett setter standarden som andre investorer, regulatorer og bedrifter følger etter. Det er Norges største globale klimapolitiske verktøy — om vi velger å bruke det aktivt.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Oljefondet og klimainvesteringer: Verdens grønneste statsfond?» om?

Statens pensjonsfond utland bruker sin enorme størrelse til å presse selskaper på klimaomstilling. Her er strategien, resultatene og kontroversene.

Hva bør du vite om verdens største statlige investeringsfond?

Statens pensjonsfond utland (SPU) — kalt Oljefondet — er verdens største statlige investeringsfond med over 20 000 milliarder kroner under forvaltning. Fondet eier aksjer i over 9 000 selskaper i 70 land, og er i gjennomsnitt eier av 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper globalt.

Hva bør du vite om sPUs klimastrategi?

SPU er verken et grønt fond eller et fossil-fond — det er et bredt diversifisert markedsportefølje med superpålagte ansvarlighetskrav. Klimastrategien har tre hovedelementer: eksklusjon av selskaper som bryter klare etiske grenser, eierskapsutøvelse (stemming og dialog), og en miljø-relatert investeringsenhet.

Hva bør du vite om eksklusjoner og divestering?

Etikkrådet vurderer selskaper for eksklusjon basert på atferd (miljøskade, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter) eller forretningsmodell (kull, atomvåpen). Over 170 selskaper er nå ekskludert, inkludert store kullprodusenter og noen oljesandaktører.

Hva bør du vite om fondets størrelse og avkastning?

SPU har i gjennomsnitt gitt 6,1 prosent reell avkastning siden 1998. Fondet finansierer en betydelig del av norsk statsbudsjett hvert år via handlingsregelen, som tillater bruk av forventet langsiktig avkastning (3 prosent).

Hva bør du vite om paradokset: Et oljefond investert i fornybar?

SPU er finansiert av olje- og gassinntekter, men investerer i et bredt marked inkludert klimaomstillingen. Det er et åpenbart paradoks. Klimaaktivister krever at fondet selger seg ut av alle fossile selskaper. Økonomer peker på at å eie fossile selskaper faktisk gir stemmeretten som kan påvirke dem til å omstille seg raskere.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker finans & økonomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.