Statlige subsidier under lupe

Statlige subsidier i Norge: Tilstand og trender

En omfattende rapport basert på åpne data viser at norske staten bruker omkring 28,5 milliarder kroner årlig på direkte og indirekte subsidier til næringsliv og industri. Disse midlene fordeles på hundrevis av ordninger, fra direkte driftsstøtte til skattefradrag og grantprogrammer. Bildet som tegner seg er komplekst og ofte uoversiktlig.

Subsidiene justerer markedskrefter, støtter strategisk industri, og bidrar til sysselsetting på tvers av landet. Men de skaper også ineffektivitet, uheldig konkurranseforhold, og ødelegger incentiver for innovasjon. Storselskaper er best til å navigere byråkratin og får ofte større andel per arbeidsplasser enn små bedrifter.

Storselskaper som Equinor, Yara, Statkraft og Hydro mottar betydelige summer i form av skatteletter, forskningstilskudd og infrastrukturinvesteringer. Disse selskapene har større lobbyingkraft og bedre kjennskap til systemet enn små bedrifter og startups.

Hvordan subsidiene fordeles

Energisektoren, spesielt fornybar energi og olje/gass, mottar over 40% av alle subsidier. Dette skyldes både strategisk viktighet og lobbyingkraft fra store aktører. Landbruk og fiskeri mottar omkring 20%, primært gjennom eksportsubsidier og prisreguleringer.

Mindre andeler går til transportsektor, miljøtiltak og forskning. Reiselivsbransjen og tjenestenæringene får relativt lite støtte. Dette reflekterer både historiske prioriteringer og politisk innflytelse fra etablerte storselskaper.

En utredning fra Statistisk sentralbyrå viser at subsidier ikke alltid oppnår sitt formål. Arbeidsplasser som skulle vernes, blir ofte borte likevel når markedet endrer seg. Subsidiene blir en betongforsterkning av status quo framfor en katalysator for omstilling.

Markedet endrer seg, subsidiene ikke

Global konkurranse intensiveres, og nye markedsaktører fra Asia og USA presser norsk industri. Tradisjonelle subsidieutløsere som langtidsarbeidsledighet og strukturell arbeidsløshet blir mindre relevant i noen regioner, mens de er større problem i andre. Subsidiesystemet har problemer med å justere seg fort nok.

Grønn omstilling og digitalisering krever nye type støtte enn før. Startups og mindre innovative bedrifter trenger annen hjelp enn etablerte bedrifter. Men systemet er påbygd over tiår og tungt å endre. Resultat blir at midler blir låst i gamle ordninger.

Storselskaper klarer seg ofte best med dagens system. De har ressurser til å søke subsidier, har politiske forbindelser, og kan vente på lang prosessering. Små bedrifter og gründere gir ofte opp. En ny næringspolitikk vil være nødvendig.

Tall og trender

Norske staten bruker 28,5 milliarder kroner årlig på subsidier til næringsliv. Dette er omkring 5% av statsbudsjettet. 312 store bedrifter mottar omkring 60% av alle midler.

Ekspertanalyse av næringspolitikk

Dagens subsidiesystem er utdatert. Det ble laget for en annen tid med andre markedsforhold. Nå trenger vi en næringspolitikk som støtter omstilling, innovasjon og små bedrifter.

"Subsidiesystemet har blitt et museum av gammelt industrisamfunn. Vi bruker 28 milliarder på å bevare arbeidsplasser som uansett forsvinner, når vi burde investert i framtid og innovasjon."

En ny næringspolitikk for framtida

En modern næringspolitikk bør fokusere på å muliggjøre omstilling, ikke forhindre den. Dette betyr støtte til kompetanse, forskning og grønn teknologi heller enn direkte driftsstøtte til etablerte bedrifter. Små bedrifter og startups må få bedre tilgang til støtteordninger.

Transparens om subsidier må økes. Offentligheten bør kunne se hvilke bedrifter som mottar støtte og hvorfor. Dette ville gjøre systemet mer rettferdig og effektivt. En radikal omlegging av næringspolitikken er mulig og nødvendig for at Norge skal klare seg i global konkurranse.