STEM vs humanistiske fag — karrieremuligheter

Hvilken vei åpner mest dører?

Det er spørsmålet som stilles i hushold over hele landet når ungdommen skal velge studieprogrammer: bør jeg satse på STEM—science, technology, engineering og mathematics—eller på humanistiske fag som språk, historie og samfunnsfag?

Begge veiene fører til gode jobber og karrierer, men de åpner dørene inn i helt forskjellige landskaper. STEM leder til konkurranseutsatte, høytbetalte jobber innen teknologi og industri, mens humaniora åpner for roller innen administrasjon, kommunikasjon og kultur.

Vi har samlet data om lønn, jobbmuligheter og karrierevekst for å hjelpe foreldre og ungdommer med valget.

Hvor er etterspørselen størst?

Arbeidsmarkedet favner både vei. Data fra SSB viser at det er rundt 4200 ledige jobber for STEM-utdannede og 2100 for humanister. Det høres ut til fordel for STEM, men bildet er mer nyansert.

STEM-jobber er geografisk konsentrert i Oslo, Bergen og Stavanger, hvor tech-bedrifter og oljeselskaper konkurrerer om talentene. Humanistiske jobber er mer spredt utover landet—du kan finne kommunikasjons- og undervisningsjobber i både små og store steder.

For STEM-kandidater er oppstartslønnen høyere (gjennomsnitt 480 000 NOK) sammenlignet med humanister (400 000 NOK). Men humanister som blir projektledere eller tar lederroller, napper inn lønnsstigning senere i karrieren.

Tall og trender

Slik ser arbeidsmarkedet ut for disse fagene:

STEM: høy etterspørsel, høy lønning

Hvis ditt barn er sterk i matematikk, fysikk eller programmering, er STEM en sikker innsats. Arbeidsgivere mangler utviklere, ingeniører og dataspesialister, og de er villige til å betale for det.

Jobber innen software, robotikk, og energiteknologi er stabilt etterspurt og tilbyr muligheter for internasjonale karrierer. Mange STEM-kandidater slutter til å starte egne startups eller går til lederstillinger i teknologiselskaper.

Ulempen? Det kreves konstant oppdatering av kunnskaper. Teknologien endrer seg raskt, og du må holde deg ajour. STEM-veien er også mindre fleksibel—du kan ikke uten videre skifte til humanistiske roller uten omskooling.

Humaniora: fleksibilitet og bredde

Humanistiske fag åpner dørene til rollen som prosjektleder, kommunikasjonssjef, HR-direktør, lærer, journalist og kulturarbeider. Det er et bredt spekter av roller som krever analytisk tenkemåte og skriftlige og muntlige ferdigheter.

En stor fordel ved humaniora er fleksibiliteten. Du kan starte som lærer og senere skifte til PR-rollen i en stor bedrift. Du kan være journalist i dag og dokumentarfilmskaper i morgen. Fagene dine gir deg et tankeredskap som leder til mange vyer.

Humanister som blir leder eller spesialist, tjener ofte like mye som STEM-kandidater på samme nivå. Lønnen er mer avhengig av stillingstype og arbeidsgiver enn av fagretning.

Så—hva bør ungdommen velge?

Det overordnede svaret er: velg det du er god på og som interesserer deg. En dyktig student innen humaniora vil gjøre det bedre enn en motvillig STEM-student.

Hvis pengene er det viktigste, og barnet er sterkt i naturvitenskap, peker pilen mot STEM. Hvis barnet søker en bred karriere med mange muligheter og liker mennesker og kultur, er humaniora veien.

En smart strategi: la ungdommen ta både STEM og humanistiske fag på videregående, og velg deretter basert på hva som virkelig engasjerer. Du trenger ikke å bestemme hele karrieren i 16-årsalderen.