Stifte AS i Norge 2026: Steg-for-steg guide — kostnad, tid og krav

Hva er et aksjeselskap og hvorfor starte et?

Et aksjeselskap (AS) er en juridisk person som er atskilt fra deg som eier (aksjonær). Selskapet kan inngå avtaler, ha ansatte, ta opp lån og gå konkurs — alt uten at du som aksjonær er personlig ansvarlig, så lenge du har innbetalt aksjekapitalen og ikke har stilt personlige garantier. Denne ansvarsbegrensningen er den viktigste grunnen til at AS er den foretrukne selskapsformen for virksomheter med vekstpotensial, risiko eller fremtidig behov for investorer.

AS gir deg også gunstige skattemuligheter: selskapsskatt er 22 % på overskudd, og du kan la kapitalen vokse i selskapet uten umiddelbar utbytteskatt. Holdingstrukturer via AS gir nærmest skattefri utbyttebetaling mellom norske selskaper (fritaksmetoden: kun 0,66 % skatt). AS er en profesjonell selskapsform som øker troverdigheten overfor kunder, leverandører og banker.

Steg 1 — Forberedelser før registrering

Velg selskapsnavn: Navnet må ikke være forvekslbart med eksisterende selskaper og må inneholde «AS» eller «Aksjeselskap». Sjekk om navnet er ledig på brreg.no (foretaksnavnsøk). Unngå generelle ord alene (f.eks. «Norsk Handel AS» vil ikke bli godkjent — det må inneholde et særpreg). Reserverte bransjenavn (bank, forsikring, advokat) krever særskilt tillatelse.

Bestem aksjekapital og aksjestruktur: Minimum 30 000 kr. Mer enn dette er vanligvis ikke nødvendig for de fleste SMBer. Bestem antall aksjer og pålydende per aksje (f.eks. 30 000 aksjer à 1 kr, eller 300 aksjer à 100 kr). Dersom det er flere aksjonærer, bestem eierandel i prosent og fordelingen av aksjer allerede nå — endre dette i ettertid krever formaliteter. Skriv et aksjeeierregister og vurder å lage en aksjonæravtale (se eget avsnitt).

Steg 2 — Utarbeid vedtekter

Vedtektene er selskapets «grunnlov» og er et juridisk krav for alle AS. Minimumskravene til vedtekter etter aksjeloven er: selskapets firma (navn), kommunen der selskapet har sitt forretningssted, selskapets virksomhet (formål — kan være bredt som «rådgivning og handel»), størrelsen på aksjekapitalen, antall aksjer, aksjenes pålydende verdi, og sammensetningen av styret (antall styremedlemmer).

Vedtektene kan også inneholde forkjøpsrett for eksisterende aksjonærer, stemmerettsbegrensninger, krav til superkvalifisert flertall for visse beslutninger, og bestemmelser om utbytte. For et enkelt enpersonforetak kan du bruke standardvedtekter tilgjengelig via Altinn. For selskaper med flere eiere bør en advokat gjennomgå vedtektene.

Steg 3 — Stiftelsesdokumenter og stiftelsesmøte

Alle som tegner aksjer i det nye selskapet (stifterne) må underskrive et stiftelsesdokument. Dette dokumentet inneholder: vedtektene, navn og adresse på alle stiftere, antall aksjer den enkelte tegner, aksjenes tegningskurs, tidspunkt for innbetaling av aksjekapital, og hvem som er valgt til styre og daglig leder. Dersom det er én stifter, holder det med en personlig underskrift. Er det to eller flere stiftere, må alle underskrive.

Selv om det ikke er lovkrav om fysisk stiftelsesmøte, er det god praksis å avholde et konstituerende styremøte etter at selskapet er registrert. På dette møtet vedtas: akseptasjon av styrevalg, fullmakt til daglig leder, tegningsretter (hvem kan signere på vegne av selskapet), og eventuelle planer om MVA-registrering og første regnskapsår.

Steg 4 — Innbetal aksjekapital og åpne bankkonto

Aksjekapitalen (minimum 30 000 kr) må betales inn på en bankkonto tilhørende det nye selskapet. Utfordringen er at selskapet ikke er registrert ennå og dermed ikke har organisasjonsnummer for å åpne konto. Løsningen er en «stifterkonto» — mange banker tilbyr en midlertidig konto for nyregistrerte selskaper der du kan sette inn aksjekapitalen.

Alternativt kan du betale inn aksjekapitalen på en sperret konto der midlene frigjøres etter at registrering er bekreftet. Sjekk med din bank hva de tilbyr. DNB, Nordea, SpareBank 1 og Handelsbanken tilbyr alle løsninger for nyregistrerte AS. Etter registrering åpner du ordinær bedriftskonto med organisasjonsnummeret fra Brønnøysundsregistrene. Banken vil normalt kreve kopi av registreringsbevis, stiftelsesdokumenter og legitimasjon fra styremedlemmer.

Steg 5 — Registrer i Brønnøysundregistrene via Altinn

Gå til altinn.no og velg «Registrer ny virksomhet» → «Aksjeselskap». Logg inn med BankID. Fyll ut: selskapsnavn, forretningsadresse, formål fra vedtektene, aksjekapital og antall aksjer, stiftere og aksjonærer, styrets sammensetning (navn, personnummer og adresser på alle styremedlemmer), daglig leder (kan være samme person som styreleder ved enpersonforetak), og vedlegg stiftelsesdokumentet og vedtektene.

Betal registreringsgebyret på 2 799 kr (online) med kort eller faktura. Behandlingstiden er normalt 1–3 virkedager, men kan ta opptil 10 virkedager i travle perioder. Du mottar et registreringsbevis med organisasjonsnummer (9 siffer) per e-post og i Altinn-innboksen. Organisasjonsnummeret gjelder umiddelbart og kan brukes til å åpne bankkonto, søke om MVA-registrering og inngå avtaler.

Steg 6 — Etter registrering: praktiske oppgaver

Etter at AS er registrert: Åpne bedriftskonto hos valgt bank med organisasjonsnummeret. Overfør aksjekapitalen fra stifterkontoen til den ordinære bedriftskontoen. Registrer deg for MVA via Altinn dersom du forventer omsetning over 50 000 kr de neste 12 månedene. Søk om å bli registrert som arbeidsgiver (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret — AA-registeret) via Altinn dersom du skal ha ansatte eller ta ut lønn selv.

Sett opp et regnskapssystem (Fiken, Tripletex, Visma eAccounting) fra dag én. Hold aksjeeierregisteret oppdatert (lovpålagt). Avhold generalforsamling innen seks måneder etter regnskapsårets slutt for å godkjenne årsregnskapet. Lever årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund innen 31. juli for regnskapsåret som slutter 31. desember.

Aksjonæravtale — vurder dette ved flere eiere

Dersom AS har to eller flere aksjonærer, er en aksjonæravtale (aksjeeieravtale) sterkt anbefalt, selv om den ikke er lovpålagt. Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom aksjonærene utenom vedtektene, og er ikke offentlig tilgjengelig (i motsetning til vedtektene). Typiske bestemmelser: forkjøpsrett ved salg av aksjer, drag-along og tag-along rettigheter (tvangsmedsalg og medsalgsrett), lock-up periode (forbud mot salg i en periode), arbeidsplikt for aksjonærer som er operative, og hva som skjer dersom en aksjonær ønsker å trekke seg ut.

En aksjonæravtale uten slike bestemmelser kan skape alvorlige konflikter dersom samarbeidet mellom eiere bryter sammen. Invester i en advokat for å utarbeide en god aksjonæravtale fra starten — kostnaden er typisk 10 000–30 000 kr og er godt brukte penger sammenlignet med kostnadene ved tvist om eierrettigheter.

"De fleste konflikter mellom medeiere i norske selskaper skyldes manglende aksjonæravtale — ikke dårlig virksomhet."