De største solstormene i historien: påvirkning på jorden

Hva er solstormer, og hvorfor burde du bry deg?

Solen vår sender ut konstant energi — ikke bare det lyset som varmer oss, men også ustabile magnetiske felter som av og til eksploderer i enorme energiutslipp kalt solstormer. Når disse treffer Jordens magnetosfære, skaper de romvær. Og romvær er ikke bare det vakre norskefenomenet — det kan være noe av det potensielt mest destruktivt som kan skje for vår moderne sivilisasjon.

Hvorfor? Fordi vår hele moderne økonomi avhenger av elektronikk og satellitter. Strømnettet ditt styres av elektronikk som er sensitiv for magnetiske støy. GPS-signalene kommer fra satellitter i rommet. Telekommunikasjonen avhenger av både jordbasert elektronikk og satellitter. Hvis en stor solstorm slår til, kan hele infrastrukturen vår stå i stille.

Tall og trender

Solstormaktiviteten øker, og vi blir mindre forberedt for konsekvensene.

De største solstormene i historien

Den 1. september 1859 observerte britiske astronomer Richard Carrington en stor solflekk. To dager senere observerte han et kraftig lysutslipp fra solen. Denne solstormen var så kraftig at den fikk nordlyset til å lyse opp himlen helt ned til Karibia. Hvis det skjedde i dag, ville konsekvensene være katastrofale.

I 1989 var det en betydelig solstorm som traff direkte Jordens magnetosfære. Dette forårsaket at en stor transformator ved Hydro-Québec i Canada smalt av, noe som kuttet strømen til 6 millioner mennesker. En lignende storm i dag ville påvirke millioner mennesker på tvers av kontinenter.

En av de største stormene i moderne tid var i mai 2011. Selv om den var massiv, traff den ikke Jorden direkte. Men hvis den hadde truffet, ville kostnadene for global økonomi vært over 2 billioner kroner.

Hvordan påvirker solstormer oss i dag?

En stor solstorm kan påvirke oss på flere måter. Først og fremst: strøm. Strømnettet er designet med elektroniske kontroller som forventer et stabilt magnetisk miljø. En solstorm skaper elektriske feltfluktuasjoner som kan få disse til å svikte. For det andre: GPS og navigasjon. Alt fra precision farming til flynavn avhenger av GPS.

For det tredje: telekommunikasjon. Satelitter blir direkte skadet av sterk stråling. Og selv om de ikke blir skadet, kan radiokommunikasjon bli forstyrret. En solid solstorm kunne potensielt kutte internett og mobilnettet for deler av verden.

"Vi planlegger ikke godt nok for romvær. Hvis en stor solstorm traff i dag, ville det ta måneder å bygge infrastrukturen opp igjen. Selv ett land som Norge kunne bli lammet."

Hvordan forbereder vi oss?

Noen land tar romvær på alvor. USA og Canada har både deteksjonssystemer og beredskapsplaner. Norge er mindre forberedt enn vi burde være. Det som burde gjøres er å installere 'surge protectors' på kritiske transformatorer, og å ha redundante systemer som kan ta over.

Forskersamfunnet jobber på å predikere solstormer bedre. Hvis vi kan få varsel om 12-24 timer før en stor storm, kan vi ta inn strøm, kutte kritiske systemer ned kontrollert, og unngå massive skader.

Alle bedrifter som er avhengig av kritisk infrastruktur burde ha en romværberedskapsplan. Det betyr backupstrøm, offline-systemer som kan kjøres separat.

Romværtruslene har begynt å bli tatt alvor

Takket være økt oppmerksomhet blir flere bevisste på faren. NASA har økt finansieringen for solstormobservasjon. Den europeiske verden jobber på et felles romværvarslingssystem. Det er et steg i riktig retning.

Hvis du jobber i en bedrift som er kritisk for infrastruktur, er det tid til å starte en diskusjon om romværberedskap. Det koster penger på forhånd, men mange ganger mindre enn kostnaden ved en faktisk katastrofe.

Solstormer vil komme. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når. Vi kan ikke stoppe solen, men vi kan være kloke nok til å beskytte det vi har bygget.