Stomikirurgi endret livet mitt

20 år med smerte og hemmeligheter

Kåre Johansen var 42 år da inflamatorisk tarmsykdom ga ham diagnosen som skulle endre livet: stomikirurgi. «Jeg var terrifierad. Det jeg visste var fra gamle folkehjem. Jeg tenkte mitt liv var over,» sier han. Men fem år senere sier han at det var det beste han kunne gjørt. Stomikirurgi er når deler av tarmen rettes ut gjennom buken slik at avfallsprodukter kan gå direkte inn i en pose på utsiden av kroppen. For mange mennesker med kroniske tarsykdommer er dette en livredning.

Tall og trender

I Norge gjennomgår cirka 3000 mennesker stomikirurgi hvert år. Gjennomsnittlig alder er omkring 62 år, men mennesker på alle aldre får stomi. En undersøkelse blant stomipasienter viste at 78 prosent opplevde betydelig forbedring i livskvalitet etter operasjonen. Paradoksalt er frykt og skam ofte større hindringer enn den faktiske operasjonen. De første månedene er utfordrende, men de fleste tilpasser seg overraskende raskt og får tilbake energi og frihet.

Livet før operasjonen

I 20 år kranglet Kåre med sin kropp. Han mistet jobben fordi han aldri visste når han måtte løpe til toalettet. Han unngikk sosiale arrangementer, var konstant sliten og følte seg stigmatisert. «Jeg var så mye i sykeseng at livet mitt stoppet. Medisinene hjalp ikke lenger,» sier han. Legene anbefalte kirurgi, men tanken på stomi virket værre enn smerten.

"Jeg tenkte mitt liv var over. Men jeg hadde det baklengs — mitt liv var over før operasjonen. Etter operasjonen begynte det faktisk."

Gjenreisningen

De første månedene var utfordrende. Kåre måtte lære å håndtere poser og omstille seg psykologisk. Men sakte kom energien tilbake. Han kunne spise mat han hadde unngått i 20 år. Han kunne reise uten å planlegge alt. Etter ett år turte han å dele historien med venner. Reaksjonen overrasket ham: «Hvorfor har du ikke fortalt oss før? Vi hadde hjulpet deg.» Dette åpnet øynene hans for hvor mye angsten hans var basert på antakelser, ikke virkelighet.

Livet nå

I dag jobber Kåre halv­stilling igjen, reiser og har aktivt sosialt liv. Han møter andre gjennom stomigrupper og arbeider som frivillig. «Min største frykt var at jeg ikke skulle kunne jobber, reise eller ha sosial kontakt. Alt det går fint,» sier han. Det eneste som har endret seg er at han håndterer en pose daglig. «Det er en liten pris for å få livet mitt tilbake.»

Råd til andre som vurderer operasjonen

Kåre oppfordrer andre til å snakke med folk som har gjennomgått stomikirurgi. «Snakk med pasienter som har det bra, ikke bare legen. Real historier hjalp meg mest.» Han anbefaler også psykologisk forberedelse og støtte fra helsepersonell. Stomi er ikke slutten — for mange er det en begynnelse. Og med tiden forsvinner skammen. Kåre snakker nå åpent på sosiale medier og får beskjeder fra mennesker han hjalp til å søke om operasjonen.