Strikking i Norge — fra hobby til bevegelse
Tusenvis rediskover terapien i strikkenålen

Norske strikkekretser blomstrer i både små landsbyer og store byer
Tusenvis av nordmenn har gjenoppdaget terapien i strikkenålen. Vi møter landets største strikkekommunitet og spør: hva driver trenden, og hvor er vi på vei?
Fra kjendisdom til mainstream
For to år siden var strikking assosiert med bestemor. I dag er det den nye meditasjonen for millennials og Gen Z. Jeg sitter i Strikkehjørnet, et lite basert sted på Grünerløkka i Oslo, hvor omkring 30 mennesker mellom 18 og 65 år har samlet seg på en tirsdagskveld for å strikke sammen.
Det er varmt, det lukter kaffe, og alle fokuserer på sine strikkeprosjekter med en ro som er nesten ritualistisk. Folk snakker lavt, ler av og til, og deler tips. En jente på 22 år sitter ved siden av en 67-åring, og de samtaler om garntyper som om de er gamle venner.
Tall og trender
Norges Håndverkersamfunn rapporterer at antallet mennesker som strikker eller hekler har økt med 65 prosent siden 2021. Det er ikke bare hobby — det er blitt en lukrativ marked. Salget av garn og strikkeutstyr steg 180 prosent i samme periode. Nyttårs-resolusjonene som inneholder ordet 'strikking' økte fra 1,2 prosent av befolkningen i 2020 til 6,8 prosent i 2025.
Hvorfor strikking? Nå?
«Vi lever i en verden som er for rask. Strikking handler om å gjøre noe med hendene dine som resulterer i noe fysisk og virkelig,» sier Kari Danielsen, som startet Strikkehjørnet i 2023. «Det er meditasjon, det er kreativitet, og det er et felleskap av mennesker som bryr seg om hverandre.»
Psykologer peker på at håndarbeid reduserer angst og depresjon. Det er repetitivt, det krever fokus uten å være mentalt uttømmende, og resultatet er noe tangibelt som du kan bruke eller gi bort. I en tid med digital utmattelse er strikking anti-sosialt-media.
Et blomstrende økosystem
Strikking har blitt forretningsmessig. Små norske garnprodusenter som Hillesvåg Ullvarefabrikk opplever eksport-boom. Instagram-ene til strikkebloggere har hundretusener av følgere. Designere lager eksklusiv strikkemønstere som selges digitalt. Og så er det de som har gjort strikking til en fulltidsjobb — instruktørsamfunnet blomstrer.
Hvor går det?
Eksperten tror ikke på en mote-topp og fall. «Strikking har et dypere formål enn å være trendy,» sier tekstilhistoriker Liv Sørensen. «Det handler om håndverk, bærekraft og en motstand mot overforbruk. Det vil vare.» Og antallet nye strikkeklubber som åpner hver måned i Norge antyder at hun har rett.
For deg som vil begynne
Du trenger nåler, garn, og ydmykhet. YouTube-videoer er dine venner. Og — finn en strikkeklubb. Det er ikke så mye om å mestre teknikken som om å være del av noe større. I dag er strikking det norske vei til ro.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Strikking i Norge — fra hobby til bevegelse» om?
Tusenvis av nordmenn har gjenoppdaget terapien i strikkenålen. Vi møter landets største strikkekommunitet og spør: hva driver trenden, og hvor er vi på vei?
Hva bør du vite om fra kjendisdom til mainstream?
For to år siden var strikking assosiert med bestemor. I dag er det den nye meditasjonen for millennials og Gen Z. Jeg sitter i Strikkehjørnet, et lite basert sted på Grünerløkka i Oslo, hvor omkring 30 mennesker mellom 18 og 65 år har samlet seg på en tirsdagskveld for å strikke sammen.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norges Håndverkersamfunn rapporterer at antallet mennesker som strikker eller hekler har økt med 65 prosent siden 2021. Det er ikke bare hobby — det er blitt en lukrativ marked. Salget av garn og strikkeutstyr steg 180 prosent i samme periode. Nyttårs-resolusjonene som inneholder ordet 'strikking' økte fra 1,2 prosent av befolkningen i 2020 til 6,8 prosent i 2025.
Hvorfor strikking? Nå?
«Vi lever i en verden som er for rask. Strikking handler om å gjøre noe med hendene dine som resulterer i noe fysisk og virkelig,» sier Kari Danielsen, som startet Strikkehjørnet i 2023. «Det er meditasjon, det er kreativitet, og det er et felleskap av mennesker som bryr seg om hverandre.»
Hva bør du vite om et blomstrende økosystem?
Strikking har blitt forretningsmessig. Små norske garnprodusenter som Hillesvåg Ullvarefabrikk opplever eksport-boom. Instagram-ene til strikkebloggere har hundretusener av følgere. Designere lager eksklusiv strikkemønstere som selges digitalt. Og så er det de som har gjort strikking til en fulltidsjobb — instruktørsamfunnet blomstrer.
Hvor går det?
Eksperten tror ikke på en mote-topp og fall. «Strikking har et dypere formål enn å være trendy,» sier tekstilhistoriker Liv Sørensen. «Det handler om håndverk, bærekraft og en motstand mot overforbruk. Det vil vare.» Og antallet nye strikkeklubber som åpner hver måned i Norge antyder at hun har rett.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





