Strikking i Norge — fra hobby til næring

Strikking er blitt trendy igjen

Strikking hadde sitt storhetstid for 50 år siden, men nå har håndverket gjort comeback. Unge mennesker fra hele Norge tar opp pinner og garn, og mange av dem bruker sosiale medier for å dele designet sitt. Hva som startet som en koselig hobbyaktivitet på sofaen, har blitt en seriøs inntektskilde for hundrevis av strikkehobbyister. Markedet for håndstrikket tøy og unikke design er voksende, både hjemme og internasjonalt.

Tall og trender

Statistikk fra Handelsrådet viser at strikking og håndverk har opplevd 45% økning i søk de siste tre årene. Etsy, som er kjempeplattformen for håndlaget varer, rapporterer at norske strikkeprodukter er blant de mest populære kategorierne. Antallet småbedrifter basert på håndverk har doblet seg siden 2020.

Fra lyst til levebrod

Vi møtte Ingrid Lie fra Bergen som for tre år siden bare strikket for moro skyld. I dag har hun 450 følgere på Instagram og selger håndstrikket gensere til folk over hele verden. «Jeg la opp noen bilder av designet mitt på sosiale medier som en liten lek», forteller hun. «Plutselig fikk jeg bestillinger fra Japan, England og USA. Nå jobber jeg heltid med strikking.»

"Jeg trodde aldri at en hobby skulle bli en jobb som jeg elsker. Nå tjener jeg mer enn jeg gjorde på det forrige arbeidet mitt."

Hva er det folk vil kjøpe?

Markedet for strikket varer er variabelt. Klassiske gensere selger bra, men det som virkelig trender nå, er unikt designet — et gitt fargekombo, en spesiell mønsterdetalj eller en helt ny måte å konstruere en trøye på. Folk vil kjøpe noe som er annerledes og som de ikke kan få i Zara. Prisen er dessuten høyere for håndstrikket tøy enn for masseprodusert, og kundene vet det og aksepterer det.

Bærekraft er også en enorm driver. Folk vil ha ting som holder lenger, og som ikke er laget under tvilsomme forhold. En hjemmestrikket genser signaliserer at noen har brukt tid på det, at det er laget med omhu, og at det er en etisk kjøp. Det betyr noe.

Det er ikke bare alt sommefugler og regnbuer

Å starte en strikkebedrift betyr å selge noe som tar tid å lage. En genser kan ta 20 timer å strikke. Hvis du selger den for 500 kroner, tjener du 25 kroner timen. Det gjør at mange strikkere må finne måter å skalere opp, eller de må øke prisene kraftig. Noen løser det ved å designe mønsteret og la andre strikke etter deres instruksjoner. Andre samarbeider med små manufakturer.

Konkurransen fra både billige og dyre merkevarer er hard. Og så er det gjenstanden av å markedsføre seg selv — ikke alle strikkere liker å være online hele tiden. For noen blir det en veldig annen ting når hobbyen blir jobb.

Strikking i Norge — muligheter og realiteter

Strikking kan absolutt bli en livable næring, men det krever både dedikasjon og forretningssans. Hvis du liker å strikke og du har et unikt uttrykk, så finnes det et marked for det. Norge har en sterk håndverkstradisjon, og globale kunder elsker norsk design og norsk kvalitet. Utfordringen er å finne din nisje og å være konsistent, både med designet og med markedsføringen.

Om du ønsker å leve av strikking, start som hobby, bygge et følgerskip, og test markedet før du slutter jobben din. Mange av de mest vellykkede norske strikkerne har gjort nettopp det — og nå tjener de godt på det de elsker.