Lån vs stipend: Hva lønner seg?

Å finansiere høyere utdanning

Høyere utdanning er dyr i Norge. Selv om undervisningen er gratis for norske studenter, er leie, mat, og andre levekostnader betydelige. For de fleste studenter betyr det at de må få økonomisk støtte - enten gjennom lån, stipender, eller egen innsats og sparing.

Med tanke på disse kostnadene kan være betydelige, er det viktig å forstå mulighetene og konsekvensene av ulike finansieringsmåter. Statens lånekasse (SUD) er den primære kilde for studielåner i Norge, men det finnes også stipender, arbeidskreditter, private lån, og muligheter for å jobbe ved siden av.

I denne artikkelen skal vi sammenligne hovedalternativene for studentfinansiering, og se på fordeler og ulemper ved hver.

Statens lånekasse (SUD) - Det klassiske valget

SUD tilbyr både lån og stipender til norske studenter. Låneordningen er populær fordi den har lave renter (vanligvis renten på statsobligasjoner plus 2 prosent), og man ikke må begynne å betale tilbake før seks måneder etter at studiene er avsluttet.

I 2024 ligger den maksimale månedlige lånetaksten på omkring 14 000 NOK, og den opplånte summen må betales tilbake over en periode på 25 år. Stipendandelen fra SUD er omkring 17 prosent av lånene, noe som betyr at en del av lånet kan bli omgjort til stipend hvis man oppfyller visse krav.

Fordelen med SUD-lån er at det er rimelig og tilgjengelig. Ulempen er at gjelden kan bli betydelig - gjennomsnittlig studentgjeld fra SUD er omkring 168 000 NOK etter fullført grad. Man må også være forberedt på at man bruker de første årene av karrieren på å betale tilbake.

Stipender og andre støtteordninger

Utover SUD-stipendene finnes det mange andre kilder til stipender. Universiteter og høgskoler tilbyr ofte egne stipender for dyktige eller underrepresenterte studenter. Det finnes også private stiftelser og fond som gir stipender basert på akademisk prestasjon, sosiale kriterier, eller fagretning.

For talentfulle studenter innen fagretninger som ingeniørfag, medisin, eller naturvitenskap er det ofte lettere å få stipender fordi disse fagene blir prioritert av stiftelser og industri. Idrettstalenter kan også få betydelige stipender. Det finnes også ordninger for studenter fra lavinntektsfamilier eller med spesielle behov.

Utfordringen er at det krever tid og initiativ å søke og vinne stipender. Man må samle dokumentasjon, skrive søknader, og følge deadlines. Mange stipender krever også at man holder høyt GPA. Men hvis man oppfyller vilkårene, kan stipender være en betydelig andel av studentens inntekter.

Tall og statistikk

Gjennomsnittlig studentgjeld fra SUD etter fullført mastergrad er omkring 168 000 NOK. Stipendandelen fra SUD utgjør omkring 17 prosent av total låneavslag. Andre kilder til stipender kan legge til opptil 30 000 NOK per år hvis studenten er kvalifisert. Gjennomsnittlig søknadsprosess for SUD-lån tar omkring 2-3 uker. Omkring 75 prosent av norske studenter benytter SUD-ordningen, mens omkring 40 prosent også jobber ved siden av studiene. For de som jobber, reduseres gjennomsnittlig gjeld til omkring 120 000 NOK.

Å jobbe og spare ved siden av

En alternativ eller supplerende strategi er å jobbe ved siden av studiene. Dette har både fordeler og ulemper. På positivsiden reduserer det studentgjelden, gir praktisk erfaring, og bygger CV. På negatvsiden kan det påvirke studieresultatene og studietiden.

Mange studenter jobber 10-15 timer per uke, noe som kan generere omkring 8 000-10 000 NOK per måned. Dette kan være nok til å dekke mat og personlige utgifter, noe som reduserer behovet for lån. Noen studenter jobber betydelig mer, men risikerer da å bli forsinket med studiene.

En annen strategi er å spare før man starter på høyere utdanning. Hvis en student kan spare opp 50 000-100 000 NOK, kan det redusere behovet for SUD-lån betydelig. For foreldre som vil hjelpe, er det altså viktig å oppfordre barn til å spare.

Studierådgiverens råd

Erik Pedersen, studierådgiver ved Universitetet i Oslo, gir følgende råd til studenter om finansiering.

"Det beste er å kombinere SUD-lån, arbeid, og stipendiatsøknader. Søk aggressivt om stipender - mange går ubenyttet hvert år fordi få søker. Samtidig, jobb ikke for mye mens du studerer. Forskning viser at studenter som jobber mer enn 20 timer per uke, får dårligere karakterer og bruker lengre tid på å fullføre graden."