Utdanning & forskningPublisert: 20. mars 20266 min lesing

Studentøkonomi i Norge — slik redder du den

Praktiske tips og muligheter for studenter

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Mange norske studenter sliter med økonomien

Mange norske studenter sliter med økonomien

Studere i Norge er dyrt, selv for norske studenter. Her er konkrete tips for hvordan du kan få økonomi til å henge sammen mens du studerer.

Annonse

Studentøkonomi handler om planlegging

Å studere i Norge er subsidiert, men det er fortsatt dyrt. Selv med statens studiestøtte mangler de fleste studenter penger til husleie, mat, blyanter og sosiale aktiviteter. Mange sliter og ender opp med gjeld som tar år å betale ned. Men det finnes løsninger — du trenger bare litt planlegging og åndskelighet.

Vi snakket med en økonomikonsulent og flere studenter som har klart å gjøre det hele med mindre stress.

Tall og trender

Andel av studiestipend som dekkes av Lånekassen42%
Andel av studentenes utgifter som går til husleie35-45%
Gjennomsnittlig månedslønn for student som jobber6000-8000 kr

Hva kan staten og Lånekassen hjelpe med?

Lånekassen gir lån og stipend til alle studenter. Stipendatet (som du ikke må betale tilbake) er omkring 1660 kroner per måned. Lånet er omkring 6384 kroner per måned. Sammen blir det omkring 8000 kroner, som for mange ikke er nok. Men hvis du har lav inntekt eller dårlige økonomiske forhold, kan du søke om ekstra støtte. Flere millioner hver måned fra Lånekassen er rett og slett ubrukt fordi folk vet ikke at de kvalifiserer.

"Mange studenter sliter i stilledom fordi de ikke vet hva de kan søke om. En time med en rådgiver kan endre økonomien deres helt."

— Ole Morten Jakobsen, Økonomikonsulent og studiestøtterådgiver
Annonse

Jobbing ved siden av studier — smartere eller dum?

71% av norske studenter jobber. Det hjelper økonomien, men det påvirker også studiene. En regel av tommel: ikke jobb mer enn 15-20 timer per uke hvis du tar på deg et fullstendig studieprogram. Ellers risikerer du å stresse ut eller strekke studiene ut.

Men selv 15 timer per uke på 150 kroner per time gir deg rundt 3000 kroner ekstra per uke. Det gjør en kjempeforskjell for økonomien. Dessuten lærer du om arbeidsliv og tjener erfaring som er verdt sitt gull når du skal søke jobb etter studiene.

Budsjett og sparetips

Lag et budsjett. Sett opp alt du vet du må betale (husleie, mat, transport) og hvor mye ekstra du tror du trenger. Så juster det basert på virkelighet. De fleste studenter underestimerer utgiftene sine med 15-20%.

Matkostnadene er der mange kan spare. Kjøp store mengder billig ris, bønner og frosne grønnsaker. Lage mat i større porsjoner og frys ned. Delingskjøkken på hybelen og potluck med venner reduserer utgifter og gjør det morsommere. Transport er også en kostnad — mange byer har studentrabatter eller gratis buss for studenter.

Huskeliisten — før du forlater studenthybelen

1. Søk alle ordninger du kan fra Lånekassen — det finnes penger du kanskje ikke vet om. 2. Budsjetter realistisk, ikke optimistisk. 3. Jobb hvis du trenger ekstra penger, men pass på arbeidsmengden. 4. Lær å lage mat — en av de beste investeringene for din økonomi. 5. Lev med mindre gjeld enn du kan låne — lånegjeld fra studenttiden tar år å betale ned.

Med litt planlegging og åndskelighet, kan du studere uten å stresse deg syke. Og det gjør hele studenttiden mye bedre.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Studentøkonomi i Norge — slik redder du den» om?

Studere i Norge er dyrt, selv for norske studenter. Her er konkrete tips for hvordan du kan få økonomi til å henge sammen mens du studerer.

Hva bør du vite om studentøkonomi handler om planlegging?

Å studere i Norge er subsidiert, men det er fortsatt dyrt. Selv med statens studiestøtte mangler de fleste studenter penger til husleie, mat, blyanter og sosiale aktiviteter. Mange sliter og ender opp med gjeld som tar år å betale ned. Men det finnes løsninger — du trenger bare litt planlegging og åndskelighet.

Hva kan staten og Lånekassen hjelpe med?

Lånekassen gir lån og stipend til alle studenter. Stipendatet (som du ikke må betale tilbake) er omkring 1660 kroner per måned. Lånet er omkring 6384 kroner per måned. Sammen blir det omkring 8000 kroner, som for mange ikke er nok. Men hvis du har lav inntekt eller dårlige økonomiske forhold, kan du søke om ekstra støtte. Flere millioner hver måned fra Lånekassen er rett og slett ubrukt fordi folk vet ikke at de kvalifiserer.

Jobbing ved siden av studier — smartere eller dum?

71% av norske studenter jobber. Det hjelper økonomien, men det påvirker også studiene. En regel av tommel: ikke jobb mer enn 15-20 timer per uke hvis du tar på deg et fullstendig studieprogram. Ellers risikerer du å stresse ut eller strekke studiene ut.

Hva bør du vite om budsjett og sparetips?

Lag et budsjett. Sett opp alt du vet du må betale (husleie, mat, transport) og hvor mye ekstra du tror du trenger. Så juster det basert på virkelighet. De fleste studenter underestimerer utgiftene sine med 15-20%.

Hva bør du vite om huskeliisten — før du forlater studenthybelen?

1. Søk alle ordninger du kan fra Lånekassen — det finnes penger du kanskje ikke vet om. 2. Budsjetter realistisk, ikke optimistisk. 3. Jobb hvis du trenger ekstra penger, men pass på arbeidsmengden. 4. Lær å lage mat — en av de beste investeringene for din økonomi. 5. Lev med mindre gjeld enn du kan låne — lånegjeld fra studenttiden tar år å betale ned.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.