Utdanning & forskningPublisert: 30. mai 20256 min lesing

Lånopptak eller deltidsarbeid: Hva er best?

Tre måter å finansiere studenttiden din

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Mange studenter må velge mellom lånopptak, stipend og deltidsarbeid

Mange studenter må velge mellom lånopptak, stipend og deltidsarbeid

Mange studenter står overfor valget mellom lånopptak, stipend og deltidsarbeid. Vi sammenlikner økonomiske og personlige fordeler og ulemper.

Annonse

Finansiere studiene – tre veier

Å være student handler ikke bare om lærdom – det handler også om å håndtere økonomi på kanskje første gang i livet ditt. Mange står overfor spørsmålet: skal jeg ta opp lån, søke stipend, eller jobbe ved siden av studiene? Svaret er ikke det samme for alle – det avhenger av din situasjon, dine prioriteringer og dine langsiktige mål. Vi har sett på de tre alternativene og hva som funker best for ulike studenter.

Tall og trender

Tallene viser at de fleste studentene er i lignende situasjon – man må finansiere studiene på en eller annen måte. Gjennomsnittslånet viser at de aller fleste tar opp minst noe, mens deltidsarbeid og stipender er viktige supplement. Det finnes ingen universell riktig løsning – det som funker best for deg avhenger av dine forhold.

Gjennomsnittlig lønn deltidsarbeid150-200 kroner per time
Stipend (SNØ)Ca 500-800 kroner per måned

Fra nyutdannet ingeniør

Jeg kombinerte stipend, et lite lån og 20 timer jobb i uken. Det gav meg fleksibilitet, jeg var ikke helt avhengig av lånet, og jobben gav meg praktisk erfaring. Men jeg vet flere som fant det stressende, og som khoste bare lånopptak og ble gladere.

"Jeg kombinerte stipend, et lite lån og 20 timer jobb i uken. Det gav meg fleksibilitet, jeg var ikke helt avhengig av lånet, og jobben gav meg praktisk erfaring. Men jeg vet flere som fant det stressende, og som valgte bare lånopptak og ble gladere."

— Kristine Moen, 28, nyutdannet ingeniør
Annonse

Lånopptak: Frihet mot gjeld

Statlige studielån (SNØ) er relativt rimeligt fordi staten dekker en del av rentene mens du studerer. Fordelene er at du kan fokusere fullt på studiene uten stress for arbeidssituasjon. Ulempene er at du akkumulerer gjeld som du må betale ned når du er ferdig. For mange er dette akseptabel fordi dårlig prestasjon grunnet dårlig økonomi handler om høyere kostnader på lang sikt. Hvis du har gode karakterer, er det også mulig å få delvis avskrivning av lånet.

Deltidsarbeid: Inntekt og erfaring

Å jobbe 15-20 timer i uken gir deg reell inntekt og praktisk erfaring som gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet etter graduering. Du reduserer behovet for låneopptak og slipper gjeldsbyrden. Ulempen er at studiene kan lidende under tidspress – det er ikke for alle å kombinere fulltidsstudier med betydelig arbeid. Noen fag krever mye tid og fokus, og en jobb kan gjøre det vanskelig å prestere. Du må være ærlig med deg selv om kapasiteten din.

Hva burde du velge?

Ideelt sett bruker mange studenter en kombinasjon: et moderat lån, noe stipend hvis du kvalifiserer, og kanskje 10-15 timer jobb i uken. Denne blandingen gir deg en finansiell pute uten å være et enormt arbeidspress. Men den beste løsningen for deg avhenger av hvor dyktig du er til å balansere, hvilke emner du tar, og hva du ønsker å fokusere på. Snakk med andre studenter, vurder hva du skal ta på deg, og vær gjerne fleksibel – du kan alltid justere basert på hvordan det går første semesteret.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Lånopptak eller deltidsarbeid: Hva er best?» om?

Mange studenter står overfor valget mellom lånopptak, stipend og deltidsarbeid. Vi sammenlikner økonomiske og personlige fordeler og ulemper.

Hva bør du vite om finansiere studiene – tre veier?

Å være student handler ikke bare om lærdom – det handler også om å håndtere økonomi på kanskje første gang i livet ditt. Mange står overfor spørsmålet: skal jeg ta opp lån, søke stipend, eller jobbe ved siden av studiene? Svaret er ikke det samme for alle – det avhenger av din situasjon, dine prioriteringer og dine langsiktige mål. Vi har sett på de tre alternativene og hva som funker best for ulike studenter.

Hva bør du vite om tall og trender?

Tallene viser at de fleste studentene er i lignende situasjon – man må finansiere studiene på en eller annen måte. Gjennomsnittslånet viser at de aller fleste tar opp minst noe, mens deltidsarbeid og stipender er viktige supplement. Det finnes ingen universell riktig løsning – det som funker best for deg avhenger av dine forhold.

Hva bør du vite om fra nyutdannet ingeniør?

Jeg kombinerte stipend, et lite lån og 20 timer jobb i uken. Det gav meg fleksibilitet, jeg var ikke helt avhengig av lånet, og jobben gav meg praktisk erfaring. Men jeg vet flere som fant det stressende, og som khoste bare lånopptak og ble gladere.

Hva bør du vite om lånopptak: Frihet mot gjeld?

Statlige studielån (SNØ) er relativt rimeligt fordi staten dekker en del av rentene mens du studerer. Fordelene er at du kan fokusere fullt på studiene uten stress for arbeidssituasjon. Ulempene er at du akkumulerer gjeld som du må betale ned når du er ferdig. For mange er dette akseptabel fordi dårlig prestasjon grunnet dårlig økonomi handler om høyere kostnader på lang sikt. Hvis du har gode karakterer, er det også mulig å få delvis avskrivning av lånet.

Hva bør du vite om deltidsarbeid: Inntekt og erfaring?

Å jobbe 15-20 timer i uken gir deg reell inntekt og praktisk erfaring som gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet etter graduering. Du reduserer behovet for låneopptak og slipper gjeldsbyrden. Ulempen er at studiene kan lidende under tidspress – det er ikke for alle å kombinere fulltidsstudier med betydelig arbeid. Noen fag krever mye tid og fokus, og en jobb kan gjøre det vanskelig å prestere. Du må være ærlig med deg selv om kapasiteten din.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.