Studentøkonomien under press

Økonomien strammer seg til

Norske studenter sliter økonomisk. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at færre jobber deltid ved siden av studiene, mens antall som tar opp lån øker markant. Gjennomsnittlig studentgjeld er nå på omkring 87 000 kroner per student, en økning på over 30 prosent de siste fem årene.

Arbeidsmarkedet har endret seg fundamentalt. Mange arbeidsgivere søker kun heltidsansatte, noe som gjør det vanskeligere for studenter å kombinere jobb og studier. Denne trenden reflekterer både konjunkturelle og strukturelle endringer i norsk arbeidsliv, hvor deltidsstillinger har blitt mindre vanlig.

Tall og trender

Statistisk sentralbyrå har kartlagt situasjonen for hele studentpopulasjonen i Norge. Resultatene tegner et bekymringsfullt bilde av økonomisk press på studentgruppen.

Eksperten advarer mot følger

Per Johnsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og har forsket på studentøkonomi i over et tiår. Han har fulgt utviklingen tett og mener situasjonen krever handling fra både politikere og private aktører.

"Når færre studenter jobber, blir de mer avhengig av lånefinansiering. Dette påvirker både deres velværet under studiene og gjelden de bærer etter eksamen. Vi må ta dette seriøst, ellers risikerer vi at høyt begavede mennesker velger bort høyere utdanning av økonomiske grunner."

Fem grunner til det økonomiske presset

For det første har arbeidsgivere blitt mer selektive og tilbyr færre deltidsstillinger som passer med studieplanene. For det andre har boligkostnadene økt dramatisk i mange norske byer, spesielt Oslo, Bergen og Trondheim, hvor en liten hybel kan koste over 6 000 kroner i måneden. For det tredje har inflasjon gjort dagligvarer, transport og andre utgifter betydelig dyrere.

Fjerde faktor er at stipendene ikke øker i takt med utgiftene, selv om beløpene på papiret har steget litt. Femte og kanskje viktigste faktor er at flere studenter velger lange masterprogrammer som gjør det praktisk umulig å kombinere med fulltidsjobb. Kombinasjonen av disse faktorene skaper et perfekt storm for studentøkonomien.

Langvarige konsekvenser for individ og samfunn

Høy studentgjeld får konsekvenser langt etter at studiene er over. Forskning viser at studenter med høy gjeld starter senere på karrieren og bruker år på nedbetaling, som forsinker etablering og familieplaner. Økonomisk stress under studiene er dokumentert koblet til dårligere akademiske resultater, høyere frafall og større risiko for psykiske helseplager som angst og depresjon.

På samfunnsnivå svekker dette norsk konkurranse dersom høyt begavede mennesker fra mindre velstående hjem velger bort høyere utdanning av rent økonomiske grunner. Det er også urettferdig at tilgang til utdanning avhenger av foreldrenes økonomiske ressurser, siden Norge tradisjonelt har vært stolte av gratis høyere utdanning for alle.

Mulige tiltak og løsninger framover

Flere tiltak blir foreslått av politikere, eksperter og studentorganisasjoner. Et av dem er å øke stipendene betydelig, slik at færre må låne penger for å dekke levekostnader. Andre foreslår bedre tilrettelagt deltidsarbeid spesielt for studenter, eventuelt gjennom subsidier til arbeidsgivere som vil ansette studentvikar eller gjennom stipendier til studentjobber.

Det diskuteres også å redusere boligkostnadene gjennom mer studentboliger med subsidierte husleier og bedre stipendier til boligutgifter. Noen foreslår også økt finansiering av universiteter slik at de kan tilby enklere pensum og kjappere gjennomføring. På sikt kan disse tiltakene bedre situasjonen betydelig og sikre norges tilgang på kompetanse fra hele befolkningen.