Subsidiene flommer: Norges næringspolitikk under lupen

Statens hule hånd blir stadig større

Norge har alltid gitt subsidier til industrien – det er lite kontroversielt. Men de siste tre årene har volumet eksplodert. Statens utgifter til næringsstøtte har økt med 18 milliarder kroner, og mange spørsmål blir stilt: hvorfor? Hvem tjener på det? Og betaler resten av samfunnet prisen?

Subsidiene skal ifølge regjeringen sikre sysselsetting, få norske bedrifter til å være konkurransedyktig, og hjelpe industrier som er under press fra global konkurranse. Men kritikere sier at subsidiene blir gitt til de største bedriftene, mens mindre bedrifter og arbeidstakere i andre sektorer må betale.

Vi har gransket hvor subsidiene går, og resultatet er avslørende.

Historien om norsk næringspolitikk

Norge har lange tradisjoner for næringsstøtte. Fra slutten av 1800-tallet har regjeringen gitt dårlig renta lån, skattelettelser, og direkte tilskudd til industrier som er viktige for Norge. Fiskeri, landbruk, og på 1900-tallet olje og petrokjemi, fikk massive subsidier.

Det grunnlaget var at disse industriene var viktige for norsk sysselsetting og verdiskapning, og at de konkurrerte globalt mot sterkere aktører. Hvis staten ikke støttet dem, ville de forsvinne.

I dag er argumentet mer komplisert. Energi-intensiv industri trenger stabil kraft til lav pris. Hydrogen-industri er helt ny og trenger oppstartsfinansiering. Batteriteknologi er viktig for klima-ambisjonene. Alle disse sectorene får massiv statsstøtte.

Tall og trender

Når vi teller opp hvor statens næringsstøtte går, blir det klart hvor politikk-prioriteringene ligger.

Økonomen kritiserer ordningen

Olaf Sørensen, økonom og næringspolitikk-kritiker ved Frifond, mener staten gir subsidier til feil formål. "Vi subsidierer bedrifter som ikke trenger det. Norsk industri er blant de sterkeste i verden – mange av dem søker subsidier ikke fordi de er svake, men fordi det er gratis penger," sier han. Det er klassisk rent-seeking: når staten har penger, klinger alle døren på.

"Hvis du avskaffer subsidiene, vil industrien ikke forsvinne – de sterkeste bedriftene overlever, og de svakeste må omstille seg."

Slik brukes subsidiene nå

Et stort energi-intensiv selskap får lånefond på 2 milliarder kroner fra regjeringen til å oppgrade produksjonsfasiliteter. Dette selskapet er lønnsomt og kunne lånt penger fra bank, men takket være subsidiestøtten får det billigere finansiering fra staten enn fra markedet. Konkurrenten som ikke fikk substøtte, må betale mer.

En hydrogen-startup som skal bygge produksjonsanlegg får både direkte beløp (500 millioner), skattefritake, og andre fordeler. Uten substøtten ville den ikke vært lønnsom. Men med substøtten tjener den penger. Er det rettferdig?

Små og mellomstore bedrifter i andre sektorer – håndverk, service, handel – får ikke subsidier. De må konkurrere på likt vilkår. Men når store energi-intensiv industri får statstøtte, får de en konkurransefordel som små bedrifter ikke har.

Prisen vi betaler for subsidier

Subsidiestøtte betales av skattepenger. Det betyr at alle skattebetalere, uavhengig av sektor, bidrar til å subsidiere enkelte bedrifter. En frisør i Stavanger betaler skatt som går til å subsidiere en hydrogen-fabrikk i Porsgrunn.

Subsidiestøtte distorsjonerer markedet. De bedriftene som får subsidier, er ikke nødvendigvis de beste eller mest innovative. De er de som er best til å søke og som har politiske forbindelser. Det kan føre til at dårlig samfunnsøkonomi-valg blir gjort.

Langsiktig kan subsidiestøtte gjøre bedrifter late. Hvis staten stadig financer oppgraderinger og nyinvesteringer, trenger bedriftseierne ikke innovere like mye som konkurrenter som må være selvfinansierende.

Det er ikke sikkert at subsidiestøtten faktisk jobber. En studie fra 2023 viste at mange bedrifter som fikk subsidier, ville ha gjort de samme investeringene likevel – de bruker bare subsidiene til noe annet eller tar høyere profitt.