Svindel på nett: økende trusler mot norske bedrifter
Tilstand og trender i online-bedrageri

Cyberkriminalitet øker raskt i Norge.
Online-svindel blir stadig mer sofistikert. Vi analyserer aktuelle trender, hvor trusselen er størst, og hva bedrifter og privatpersoner kan gjøre.
En voksende digital trussel
Online-svindel og bedrageri har blitt et av de største problemene for både norske bedrifter og privatpersoner. Fra phishing-angrep som lurer folk til å oppgi bankinformasjon, til sofistikerte ransomware-kampanjer som lamslår hele bedrifter, er trusselbildet komplekst og dynamisk. Ifølge politiets cyberkriminalitetsenhet har antall anmeldte tilfeller av svindel økt dramatisk de siste årene. For bedrifter handler det ikke bare om penger — et datainnbrudd kan ødelegge omdømmet og skremme bort kunder.
Tall og trender
Statistikken viser et alarmerende bilde. I 2025 mottok politiet over 12.500 anmeldelser knyttet til online-svindel, opp fra 9.500 i 2023. Det tilsvarer en økning på hele 31 prosent på to år. Det estimerte økonomiske tapet er nå på 2,3 milliarder kroner årlig, og de mørkeste tallene antas å være betydelig høyere siden mange ikke anmelder svindel.
De vanligste angrepsmåtene
Phishing dominerer som angrepsmåte, med over 40 prosent av alle rapporterte tilfeller. Svindlere sender ut falske e-poster som ser ut til å komme fra banker eller PayPal, og lurer folk til å klikke på lenker. En annen raskt voksende kategori er identitetstyveri, hvor kriminelle bruker stjålne personopplysninger til å åpne kontoer eller få lån. Ransomware-angrep rammer først og fremst bedrifter, hvor kriminelle låser systemene og krever betaling for frigjøring.
"Svindelformer utvikler seg raskere enn forsvaret vårt. Vi ser hyppigere bruk av kunstig intelligens, som gjør phishing-meldinger nesten umulige å skille fra de ekte."
Særlig press på små bedrifter
Små og mellomstore bedrifter (SMB) står for hele 60 prosent av antall cyberangrep, selv om de ofte har færre ressurser til å forsvare seg. En typisk ransomware-attack kan gjøre en liten bedrift uoperativ i dager eller uker, noe som kan være direkte kritisk. Større bedrifter har dedikert sikkerhetspersonell og forsikring som dekker tap, mens små bedriftseierne ofte regner dette for å være noe som kun skjer andre steder.
Slik beskytter du deg
Det finnes ikke en 100 prosent sikker løsning, men det finnes mye man kan gjøre. Bedrifter bør investere i sikkerhetstrening, oppdatere programvare regelmessig, og implementere sterke passordløsninger. To-faktor-autentisering er enkelt, billig, og effektivt mot de fleste phishing-forsøk. Både privatpersoner og bedrifter bør være skeptiske til uforespurte meldinger og never kontakte selskaper på lenker fra e-poster. Backup av viktige filer, gjerne offline, er en av de enkleste forsvarmekanismene mot ransomware.
Hva venter oss fremover?
Eksperter spår at svindelen blir enda mer sofistikert. Kunstig intelligens gjør det mulig å lage overbevisende deepfakes av stemmer og ansikter. Samtidig arbeider både myndigheter og private aktører på nye defensive teknologier og større etterforskinginnsats. Norsk politi har etablert nye avdelinger dedikert til digitale forbrytelser, og Europol koordinerer etterforsking på tvers av grenser.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Svindel på nett: økende trusler mot norske bedrifter» om?
Online-svindel blir stadig mer sofistikert. Vi analyserer aktuelle trender, hvor trusselen er størst, og hva bedrifter og privatpersoner kan gjøre.
Hva bør du vite om en voksende digital trussel?
Online-svindel og bedrageri har blitt et av de største problemene for både norske bedrifter og privatpersoner. Fra phishing-angrep som lurer folk til å oppgi bankinformasjon, til sofistikerte ransomware-kampanjer som lamslår hele bedrifter, er trusselbildet komplekst og dynamisk. Ifølge politiets cyberkriminalitetsenhet har antall anmeldte tilfeller av svindel økt dramatisk de siste årene. For bedrifter handler det ikke bare om penger — et datainnbrudd kan ødelegge omdømmet og skremme bort kunder.
Hva bør du vite om tall og trender?
Statistikken viser et alarmerende bilde. I 2025 mottok politiet over 12.500 anmeldelser knyttet til online-svindel, opp fra 9.500 i 2023. Det tilsvarer en økning på hele 31 prosent på to år. Det estimerte økonomiske tapet er nå på 2,3 milliarder kroner årlig, og de mørkeste tallene antas å være betydelig høyere siden mange ikke anmelder svindel.
Hva bør du vite om de vanligste angrepsmåtene?
Phishing dominerer som angrepsmåte, med over 40 prosent av alle rapporterte tilfeller. Svindlere sender ut falske e-poster som ser ut til å komme fra banker eller PayPal, og lurer folk til å klikke på lenker. En annen raskt voksende kategori er identitetstyveri, hvor kriminelle bruker stjålne personopplysninger til å åpne kontoer eller få lån. Ransomware-angrep rammer først og fremst bedrifter, hvor kriminelle låser systemene og krever betaling for frigjøring.
Hva bør du vite om særlig press på små bedrifter?
Små og mellomstore bedrifter (SMB) står for hele 60 prosent av antall cyberangrep, selv om de ofte har færre ressurser til å forsvare seg. En typisk ransomware-attack kan gjøre en liten bedrift uoperativ i dager eller uker, noe som kan være direkte kritisk. Større bedrifter har dedikert sikkerhetspersonell og forsikring som dekker tap, mens små bedriftseierne ofte regner dette for å være noe som kun skjer andre steder.
Hva bør du vite om slik beskytter du deg?
Det finnes ikke en 100 prosent sikker løsning, men det finnes mye man kan gjøre. Bedrifter bør investere i sikkerhetstrening, oppdatere programvare regelmessig, og implementere sterke passordløsninger. To-faktor-autentisering er enkelt, billig, og effektivt mot de fleste phishing-forsøk. Både privatpersoner og bedrifter bør være skeptiske til uforespurte meldinger og never kontakte selskaper på lenker fra e-poster. Backup av viktige filer, gjerne offline, er en av de enkleste forsvarmekanismene mot ransomware.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





