Syv kvinner som omformet verden – og hvorfor vi bør huske dem

Hva gjør en kvinne til en verdensforandrer?

Det er lett å glemme at verden ikke alltid var slik. At kvinner ikke alltid fikk stemme, ikke fikk gå på universitet, ikke kunne være leger eller advokater uten å møte massiv motstand.

Men under all det mørket fantes det kvinner som våget å si nei til det urimelige og ja til sitt eget potensial. Disse syv kvinnene representerer ikke alle verdensforandrere – det finnes hundrevis flere – men de viser et mønster: vedholdenhet, visjon og mot.

Fra laboratorium til rettssalen – syv pionerer

Marie Curie radiumstrålte sitt vei inn i vitenskapen mens kvinneforskers var omtrent ikke-eksistenter. Som første kvinne som vant en Nobelspris – og senere som første person som vant to – åpnet hun døren for kommende generasjoner. Hun jobbet under forhold som ville være utenkelig i dag, men med en usvikelig tro på sitt arbeid.

Rosa Parks satte seg ned på en buss i Montgomery, Alabama, og nektet å reise seg. Det var ikke en spontan handling, men en beregnet motstand. Hun ble fengslet for det, men hennes nekting tente en bevegelse som forandret Amerika.

Emmeline Pankhurst kjempet med ord og handling for kvinners stemmerett. Med sitt banner «Deeds not words» organiserte hun de britiske suffragetter. Hun gikk i fengsel flere ganger for sin sak, og hennes determinasjon hjalp endre lovene.

Malala Yousafzai ble skutt av Taliban fordi hun ville gå på skole. I stedet for å tie stille, brukte hun sitt sår som en økning til å tale om utdanningsrettigheter for alle jenter. Hun ble Nobels fredsprisvinner før hun var 18 år.

"Vi mennesker er ressursene – vi er ikke mineraler som tas ut og brukt opp. Vi er mennesker med potensial."

Hva disse kvinnene etterlater seg

En kvinne som blir lektor i dag, som fortsetter sitt doktorgra​d uforstyrret, som mener sin mening på møter – hun lever på arven av disse kvinnenes kamp.

Endring skjer når mennesker er villige til å gjøre det ubehaglige. Disse kvinnene ventet ikke på tillatelse til å være stor. De tok rommet de hadde, og de kjempet for mer.

Deres historier er ikke nostalgisk lesning – de er lærebok for hvem som helst som ønsker å endre noe som virker umulig.

Tall og trender

I dag er større deler av verden sine akademiske institusjoner åpne for kvinner, men kjønnsbalansen er langt fra der. I de fleste vestlige land er kvinneandelen i STEM-felt rundt 30 prosent, og innenfor ledelse omkring 35 prosent.

Så – hva betyr dette for oss i dag?

Disse kvinnenes historier er faktiske oppskrifter på verandering. De slåer at når du står overfor et rettferdig system og et urettferdig krav, er det systemet som bør krumbøyes – ikke du.

I dag finnes det områder der kvinner fortsatt jobber under forhold som ville ha sjokkert Marie Curie. Steder der pikene ikke får skole. Og for hver ny kvinne som møter en slik verden, kan disse historiene være det trikket som forteller henne: du er ikke alene.

Fra fortiden til framtiden

Vi ber barn om å drømme stor. Vi sier at de kan bli alt de vil. Men de kan bare oppfylle de drømmene hvis noen før dem har kjempet for at det skal være mulig.

Så kanskje er det tiden til at vi gjør det samme for dem som kommer etter oss.