Min første gang hos tarotierer – hva skjedde?

Jeg var skeptisk

Jeg kalte meg selv rasjonell. Tarot? Magi? Pseudovitenskaper! Jeg lo av folk som lot kortene forutsi framtiden. Men så, da mine venner ikke sluttet å snakke om sine «tarot-erfaringer», ble jeg nysgjerrig. Hva søker folk egentlig? Så jeg gjorde det – jeg bestilte en time hos en tarotierer.

Jeg ville bevise at det var tull. Jeg ville ha en god historie og kunnet si «se, det var bare generaliserte påstander!» Men hva jeg fant var ikke det jeg forventet. I stedet fant jeg noe helt tredje: en øvelse i selvrefleksjon.

Jeg møtte Vibeke Kinn, en profesjonell tarotierer i Bergen, som har praktisert i 15 år. Hun hadde ikke et mystisk skjerf eller brennende lys – bare et normalt kontor og en varm kaffe.

Møte med tarotierer

Vibeke spurte meg: «Hva vil du få svar på?» Jeg svarte opprik­tigt: «Jeg vet ikke. Kanskje om karriere? Kanskje om relasjon? Bare... hva som helst.» Hun smilte og sa: «Da starter vi med en åpen spørring: hva trenger du å høre akkurat nå?»

Hun la ut kortene i et mønster kalt «Celtic Cross» – ti kort arrangert i et spesifikt pattern. Hver posisjon representerer en aspekt av situasjonen eller spørsmålet. Jeg anerkjente noen kortnavn fra før: The Fool, The Magician, Death, The Tower. Men flertallet var ukjente for meg.

Og så begynte hun å tolke. Ikke å forutsi framtiden, men å reflektere over og stille spørsmål. «Dette kortet handler om hvor du står nå. Hva resonerer det med deg? Dette handler om utfordringer – hva tror du er den virkelige hindringen?»

Spørsmål som gjorde meg tenke

Vibeke brukte kortsokken ikke til å fortelle meg fremtiden, men som et speil. Når «The Tower» kom opp (som vanligvis betyr ødeleggelse eller enorme endringer), spurte hun: «Har du opplevd plutselig endring nylig? Eller er det noe du frykter vil endre seg?»

Ja, visst. Jeg var i en karrierekrise som jeg ikke hadde fullt ut innrømmet for meg selv. Og når hun la ut flere kort som handlet om «nye muligheter» og «læring,» stilte hun: «Ser du muligheter i denne krisen?»

To timer senere forlot jeg hennes kontor med et lommeboken mindre av penger, men et hode fullt av spørsmål – og nye perspektiv. Jeg hadde ikke fått forutsigelsen av fremtiden. Jeg hadde fått et strukturert rom for å stille meg selv vanskelige spørsmål.

Tall og trender

Tarot har eksplodert i popularitet. Google-søk etter «tarot» har økt 310% siden 2020. I Norge besøker omkring 47 000 mennesker tarotierer årlig. Gjennomsnittlig alder på praktiserende er 34 år – mange er millennial eller Gen Z. 73% av besøkende er kvinner, men mannsandelen vokser.

Hva sier tarotierer selv?

«Tarot er ikke om magi,» sier Vibeke. «Det er et verktøy for selvrefleksjon. Kortene gir åpning for å stille spørsmål og høre deg selv tenke høyt. Noen mennesker trenger et ritual eller en struktur rundt det for å tillate seg å være sårbar og reflekterende."

"Tarot er et verktøy for selvrefleksjon, ikke magi."

Hva tenkte jeg etterpå?

Jeg er fortsatt skeptisk til magi. Jeg tror ikke kortene vet fremtiden. Men jeg er helt overbevist om at tarot-prosessen var verdifullt for meg. Det tvang meg til å snakke høyt om ting jeg hadde skjult fra meg selv.

Jeg forstår nå hvorfor folk elsker det. Det er ikke ulike fra terapi, meditasjon, eller journalskrivning – aktiviteter som på en strukturert måte lar deg reflektere. Og for mange mennesker er det enklere å snakke gjennom en narrativ (kortene) enn å sitte alene med tankene.

Vil jeg tilbake? Ja, kanskje. Ikke fordi jeg tror kortene er magiske, men fordi det ritalet – å sette av tid, møte noen som lyster aktivt, og tvinge meg til å være ærlig – gjorde meg godt. Og det er vel egentlig det tarot handler om for de fleste: ikke om fremtiden, men om her og nå.