Polynesisk vs tribal — tatoveringens røtter

Tatoveringsspråkets alfabet

Hvis du har sett et tatovering med geometriske mønstre, trekantformer og linjer som snor seg rundt armen, er sjansene stor for at du har sett polynesisk eller tribal tatovering. De to stilene blir ofte forvekslet — men de forteller svært ulike historier.

Polynesisk tatovering er et språk. Hver form, hver linje, hver vinkel betyr noe — hvem du er, hvilken stamme du kommer fra, hva du har gjort, hvilken status du har. Det er ikke dekorativt. Det er biografisk.

Tribal tatovering er både inspirasjon fra disse tradisjonene og noe helt annet — en modernisering og simplifikasjon som stjeler formene, men ofte mister betydningen. Vi skal sammenligne dem og forklare hva som er hva.

Polynesisk: Fortellinger om opprinnelse

Polynesiske tatoveringer kommer fra øyer som Samoa, Tahiti, Hawaii, og Maori-kulturer. For disse folkegruppen var tatoveringene ikke kosmetikk — de var status, familiehistorie, og medlemskap i stamme.

Mønstrene betyr spesifikke ting. En hval eller hai kan bety styrke og beskyttelse. Kokospalmer betyr hjem. Okeaniske bølger betyr frihet. Mennesker med høy status hadde hele kroppen dekorert — en levende CV.

I dag beholder tradisjonelle polynesiske tatoveringer samme betydning. Hvis du får en polynesisk tatovering, bør det være noe som faktisk korresponderer med hvem du er — eller hvem du ønsker å bli. Det er respekt til kulturen.

Tribal: Når stil blir utgangspunkt

Tribal tatovering som kalles sånn i dag, er en westerner-tolkning av urfolktatoveringer. Den blomstret spesielt på 1990-tallet og 2000-tallet — søt tenke på rockefestivaler og muscular-menn med sorte mønstre på armene.

Tribal tattoos bruker geometri og linjer som stammer fra tradisjonelle tatoveringer, men de er dekontekstualisert. En tribal-tatovering har ingen språklig mening — det er form, ikke funksjon. Det er helt ok, men det er viktig å vite hva du velger.

Tribal tatoveringer har heller ikke samme geografiske eller kulturelle opphav. De er moderne, de er globale, og de tilhører ingen spesifikk kultur — selv om de låner estetikk fra mange.

Når estetikk møter arv

Her blir det etisk komplisert. Hvis du, som hvit europeer, får en autentisk polynesisk tatovering, tar du på deg andres kulturell identitet. Noen mener det er kulturell appropriasjon. Andre mener det er respekt og inspirasjon.

En tribal-tatovering unngår dette problemet fordi den ikke hevder å være noe annet enn estetikk. Men en autentisk polynesisk tatovering bør enten komme fra eller være gjort i dialog med kulturelle grunner.

Det eneste riktige svaret: Lær historien før du velger. En dyktig tatovør som spesialiserer seg på polynesisk tradisjon, vil ikke tatovere deg med et autentisk mønster uten at du forstår hva det betyr.

Tall og trender

Polynesiske tatoveringer vokser i popularitet igjen etter år med tribal-dominans.

Velg med bedvær

Begge stilene er vakre. Men polynesisk tatovering er språk — og tribal tatovering er dialekt. Lære deg språket før du bruker det.

"En polynesisk tatovering er ikke dekorativt. Det er et løfte. Det sier: 'Dette er jeg, dette er min stamme, dette er min historie.' Vær sikker på at du er klar til å bærer det."