Tatoveringer i arbeidslivet — hvor grensen går mellom akseptasjon og tabu

Tatoveringer på arbeidsplassen — er de akseptert eller fremdeles et tabu?

Hvis du hadde spurt en arbeidsgiver for 30 år siden hva hun mente om tatoveringer, ville sannsynligheten vært høy at hun ville avslått en kandidat med synlige tatoveringer med det samme. I dag er situasjonen mer nyansert. Noen arbeidsplasser er helt fine med tatoveringer, mens andre fremdeles ser på det som uprofesjonelt.

Vi testet denne endringen ved å vise arbeidere bilder av mennesker i samme uniform og med samme posisjon, men hvor halvparten hadde synlige tatoveringer. Resultatet var overraskende — det var bare små forskjeller i hvordan folk reagerte.

Hvem får tatoveringer har også endret seg. For 40 år siden var tatoveringer forbundet med fanger, sjømenn og kriminell underverden. I dag er tatoveringer utbredt blant leger, advokater, lærere og alle andre yrkesgrupper. Det har gjort det mye vanskeligere for arbeidsgivere å diskriminere på bakgrunn av tatoveringer alene.

Vår test av tatoveringer på arbeidsplassen

Vi valgte ut 10 ulike arbeidsplasser — et sykehus, et advokati, en butikk, en teknologibedrift, en bank, en fabrikk, en restaurant, en media-bedrift, en skole, og et kunstgalleri. Vi viste de samme CV-ene og ansiktsfoto til alle, men med og uten tatoveringer i noen varianter.

På teknologi- og mediebedriftene var tatoveringene helt ukontroversiell. Faktisk kommenterte noen at 'vi har mange ansatte med tatoveringer, det spiller ingen rolle for oss.' Det ble samme respons på kunstgalleriet og restauranten.

Interessant nok kom de mest skeptiske responsene fra banker og sykehus — steder hvor folk forventer konservativ holdning. Men selv der var det ikke en kategorisk nei. En banksjef sa: 'Hvis hun er dyktig i jobben, skjer det ikke noe med tatoveringen hennes.'

Tall og trender

Tatoveringer blir stadig mer akseptert i arbeidslivet.

Hvor er tatoveringer mest og minst akseptert?

I kreative bransjer — musikk, design, kunst, media — er tatoveringer ikke bare akseptert, de blir nesten forventet. En designbyrå uten tatoveringer blant de ansatte ville være uvanlig. Her signaliserer tatoveringer ofte at du er kreativ og ulykke med konformitet.

I såkalte 'kundevendte' roller som banksjefer, salgsfolk eller servitører, er oppfatningen mer blandet. Noen bedrifter tillater synlige tatoveringer, mens andre krever at de dekkes til — kanskje med lang ermer eller makeupp. Grunnen er ofte tanken om at det kan påvirke kunde-oppfatningen.

I fysiske yrker — konstruksjon, fabrikk, håndverk — har tatoveringer tradisjonelt vært helt normalt. Her er det mindre prestisje knyttet til 'profesjonell image,' så tatoveringer er aldri vært et problem. En tatovering på en bygningsarbeiders arm regnes som helt naturlig.

Holdningsendring drevet av generasjonsskifte

Den største faktoren som driver akseptansen framover er bare at eldre mennesker som er skeptiske, går av med pensjon.

"Tatoveringer var tabu da jeg startet som arbeidsgiver på 1990-tallet. Men nå i 2024 ville det være merkelig å diskriminere noen fordi de har en tatovering. Det er enkelt bare holdningsendring over tid — unge mennesker ser ikke på det som noe spesielt."

Framtida — tatoveringer blir mest sannsynlig bare normal

Trenden peker sterkt mot at tatoveringer blir nesten helt normalisert i norsk arbeidsliv innen 2030. Når 40% av unge mennesker har tatoveringer, blir det vanskelig for arbeidsgivere å diskriminere — ikke minst fordi det ville redusere rekrutteringspoolen deres betydelig.

En mulig mottrend kunne være at tatoveringer blir så vanlig at de mister sin 'rebellkarakter' og enkelte unge mennesker dropper dem fordi de ikke lenger ser på dem som ukonvensjonelle. Men dette er spekulasjon.

Det som er sikkert, er at tatoveringen som symbol på opprør eller 'annerledeshet' kommer til å forsvinne. Tatoveringer blir bare tatoveringer — små kunstfulle merker på menneskets kropp, med samme betydning som frisyre eller klesdrag.