T-banen som forbilde: Undergrunnsbaner former byen

Oslo T-banen: En verdensklasse infrastruktur

Oslo har en av Europas best funksjjonerende og mest utvidede undergrunnssystemer. I dag består T-banen av 108 kilometer nett fordelt over 100 stasjoner, og den transporterer cirka 1,3 millioner passasjerer årlig. Det klinker ikke, det er pålitelig, det er relativt billig, og det har formet hvordan Oslo ser ut som by — konsentrering rundt stasjonene, mindre biltrafikk, og bedre forbindelser mellom deler av byen.

Men få andre norske byer har noe tilsvarende. Bergen har et busstSystem som er respektabelt, men ikke en undergrunn. Stavanger og Trondheim har lokale bussnettverk. Og resten av Norge? De har bil, eller de pendler fra ringbyene. Dette skaper utfordringer for både mobilitet, miljø, og byutvikling.

Hvorfor undergrunn? Og hvor er den dyr?

En undergrunn er ikke billig. I Norge koster det omtrent 1-3 milliarder kroner per kilometer å bygge undergrunn — avhengig av geologi, dybde, og urban kompleksitet. Bergen ville måtte ut med 50-100 milliarder kroner for et basalt system. Det er altfor dyrt for de fleste byer å gjøre på egenhånd.

Men hvis en undergrunn blir bygget, får du utallige fordeler: redusert biltrafikk, mindre air pollution, raskere mobilitet, og mulighetene for byutvikling rundt stasjonene blir enorme. I Oslo har T-banen gjort at byen kan vokse uten at trafikken blir helt kaotisk. En undergrunn gjør også at folk som ikke kan eller vil kjøre bil, kan ferdes fritt i byen.

Status for norske T-bane planer

Oslo fortsetter å utvide T-banen. Det siste omfattende utvidelsesprosjektet var Tøyen-Groruddalen-linjen som åpnet i 2016-2017, og det jobbes nå med den såkalte «bypakke 2» som inkluderer utvidelser. Oslo-politikere har også diskutert mulige nye linjer, selv om budsjettene alltid er begrenset.

Bergen har vurdert undergrunn flere ganger, og alle ganger har konklusjonen vært at det er for dyrt. I stedet satses det på hurtigbåter, trikk, og bussnettverk. Stavanger har også en trikk-plan, men det er ingen planer for undergrunn. Trondheim har den gamle trikken, men også ingen undergrunn-planer på bordet. For disse byene handler det om å optimalisere busstransport, trikk, og gang-muligheter.

Tall og trender

Her er tallene som viser status for undergrunnssystemer i Norge og regionen:

Hva gjorde andre skandinaviske byer?

København har et mobilt metrosystem som åpnet i 1992 og ble utvidet betydelig på 2000-2010-tallet. Det kostnade omkring 30 milliarder danske kroner, men ga København en moderne, effektiv undergrunn. Stockholm har også et omfattende tunnelbanesystem som er blitt kontinuerlig utvidet. Tyskland har besluttet at større byer skal ha undergrunn eller trikk.

Norges nabo-byer handler annerledes — de tillater større investeringer i kollektivtransport som en del av urban strategi. Det reflekterer ulike prioriteringer: nogle steder ser man undergrunn som kritisk infrastruktur for byutvikling, andre ser det som en luksusvare som ikke kan være prioritert når det er veiutgifter og andre krav.

Framtid: Realistiske alternativer for Norge

For de fleste norske byer bortsett fra Oslo, er en fullstendig undergrunn ikke realistisk — i hvert fall ikke i nærmeste tiår. Men det betyr ikke at man skal gi opp gods kollektivtransport. Bergen, Stavanger, og Trondheim skulle raskt implementert trikk-systemer, oppgradert bussnettverk, og prioritert gang- og sykkelvei. Det ville avlaste biltrafikk og gjøre byene mer livable.

For Oslo? Fortsatt utvidelse av T-banen bør være prioritert. Og for framtiden: om Norge får betydelige statlige investeringer i kollektivtransport — som det også burde — så kan fler byer få undergrunn eller tilsvarende. Men helt realistisk? Norge vil ha en T-bane (Oslo) og flere byer med trikk og god buss. Og det er egentlig OK — det handler ikke bare om å ha en undergrunn, det handler om å ha et fungerende, miljøvennlig, og inkluderende kollektivtransport-system.