Fra tegneserie til film: Når art blir spektakel

En kunstform blir til en annen

Tegneserie bruker tavler, tekst og stillbilde. Bevegelse formidles gjennom antall paneler og dynamisk komposisjon. Film bruker bevegelse i sanntid, lyd, og kontinuerlig handlingsforløp. Det er ikke samme mål—det er helt forskjellige språk og medier.

Allikevel prøver Hollywood igjen og igjen å gjøre tegneserier til filmer. Noen ganger fungerer det fantastisk. Noen ganger blir det totalt katastrofalt og misforstår hele originalens essens.

Vi har testet tolv storfilmer basert på tegneserier, manga og anime. Her er hva vi fant ut om hvilke som fungerer og hvorfor.

De fem beste adaptasjonene

"Spider-Man: Into the Spider-Verse" (2018) er kanskje det nærmeste vi kommer filmisk perfektion av en tegneserie. Den bruker animasjons-teknikker som mimer tegneserie-stiler: layering, stillbilde-effekter, onomatopoeia, og bildekomposisjon fra tegneserien. Det er ikke en tegneserie som ble til film. Det er en tegneserie som lærte film å snakke sitt eget språk.

"Akira" (1987) satte standardene for japansk anime-adaptasjon til film. Cyberpunk, brutalism, komplekse karakterer, og visuell kompleksitet. Det var ikke laget for barn eller kommersiell appeal. Det var kunst som brukte animasjonen til å utforske menneskesinnet.

"The Dark Knight" (2008) var ikke nøyaktig trouw mot den ikoniske tegneserien, men den forsto essensen: en mann som kler seg som flaggermus gjør det fordi moderne samfunn trenger noe ukonvensjonelt og farlig for å endre seg.

Hva som ikke fungerer

Det verste som kan skje når du adapterer tegneserier til film er at du glemmer hva som gjorde tegneserien god. Du fjerner karakteren, bytter ut humoren, eller gjør den for «serious».

"Dragon Ball Evolution" (2009) tok det mest karakteristiske ved originalserien—kampsportene, humoren, den abstrakte absurdismen—og laget en kjip actionfilm uten sjel. "Speedracer" (2008) prøvde å oversette tegneserie-estetikk direkte til film, og fikk noe som ikke var tegneserie og ikke var film—det falt mellom to stoler.

Den første "Ghost in the Shell" (2017)-filmen med en hvit aktris gjorde ikke originalserien eller mangaen rettvis. Det virket som Hollywood prøvde å gi seg selv en slags kulturell og kommersielt lisensplakat i stedet for å adaptere essensen.

Tall og trender

Tegneserier og manga er nå den største kilder til filminnhold. Marvel og DC alene utgjør over 30% av Hollywood-utgivelsene de siste fem årene.

Det som gjør det fungere

Beste adaptasjoner respekterer hva tegneserien gjorde, men oversetter det til filmspråk i stedet for å bare kopiere det direkte eller gjøre det «mer alvorlig».

""En god adaptasjon forstår at den ikke reproduserer kunsten—den transformerer den med respekt for originalen""

Hva som kommer

Anime får stadig større budsjetter i Hollywood. Serier som "Monster" og "Vinland Saga" er nå under seriøs utvikling som live-action-serier av store studioer.

Mange serier som var betraktet som umulig å adaptere—som "Berserk" eller "Nana"—har nå fått nye seriøse forsøk med både budsjetter og respekt for kildematerialet.

Muligens har vi lært: den beste adaptasjonen er en som vet når den skal være tro, og når den skal være kreativ og ta nye valg.