Slik føles det å være fan på Norges største tegneseriefestival

Møte med 50 000 mennesker som deler samme passion

Jeg er ikke spesielt gregarious. Jeg liker ikke store folkemengder. Og likevel går jeg på Norges Comic Con år etter år. Hvorfor? Fordi når du er omgitt av 50 000 mennesker som elsker det samme som deg, føles det ikke som tumulten. Det føles som å komme hjem.

Årets festival var i november, og det var det største jeg har sett. Folk i kostumer fra topp til tå. Riktig, detaljerte kostumer. En jente gikk rundt som Harley Quinn, ned til de små detaljer i makeuppen. En gut hadde gitt seg selv en full Storm Trooper-kostyme.

Men først og fremst var det energien. Festivalplassen vibrerte av entusiasme. Folk tok bilder av hverandre. Fans kom fram til sine favoritter for autograf. Forfattere og tegner sat ved booth og signerte tegninger. Og alle var vennlige.

Dealer-hallen: hvor dingene blir kjøpt og solgt

Dealer-hallen er kaos. Hundrevis av mennesker presset sammen mellom rekker med boder som selger alt fra offisielle Marvel-actionfigurer til håndlagde tegninger fra uavhengige kunstnere.

Jeg så mennesker bruke flere tusen kroner på vintage tegneserier. En bok fra 1962, i akseptabel tilstand, for 8 000 kroner. Folk kjøpte den uten å blunke. Der var ikke dårlig økonomi å finne.

Men det som kanskje var mest interessant var de uavhengige kunstnerne. Små boder med tegninger som disse folkene hadde tegnet selv. Tegninger av deres favorittkarakterer, eller original-karakterer fra their own worlds. Og fans kjøpte fra dem. Mange viste at de var glad for å støtte små kunstnere.

Cosplay som prestasjon — ikke bare drakt

Jeg snakket med en fyr som hadde brukt 200 timer på cosplayutstyret sitt. To-hundre timer. Det tilsvarer fem hele arbeidsuker. Han hadde laget det meste selv, brodert detaljer, skapt rekvisitter fra materiale han hadde funnet.

«Hvorfor bruker du så mye tid?» spurte jeg. «Fordi det handler ikke bare om kostuymet,» sa han. «Det handler om å bli det mennesket eller karakteren. Å ta det seriøst. Og når noen stopper deg for foto, og synes det er fantastisk, da føler du at det var verdt det.»

Det er ikke vanlig hobbyisme. Det er dedikasjon som minner om profesjonell håndverk. Jeg var imponert. Og plutselig forsto jeg hvorfor folk møttes på Comic Con år etter år. Det var ikke bare fordi de elsket tegneserier og anime. Det var fordi de var del av en gruppe mennesker som tok det alvorlig.

Paneler, diskusjoner og møter med forkledde forfattere

Jeg gikk på en panel om norsk tegneserie-kunst. Tre kunstnere satt og diskuterte hvordan de skaffer seg arbeid, hvordan de tegner, hva som inspirerer dem. Det var inneklemming, ja, men det var også ordentlig faglig interessant.

Plassen var overfull. Folk stod langs veggene. Noen stod på tå for å se panelgjestene. En gut stilte et spørsmål fra sitt hjerte: «Hvordan startet du? Jeg vil bli tegneserieforfatter, men jeg vet ikke hvordan.» En av kunstnerne svarte grundig. Det var menneske-til-menneske, ikke kunstner-og-fan, men to mennesker som delte samme passion.

Etterpå snakket jeg med en jente som hadde vært på alle panelene. Hun tok notater. Hun spurte spørsmål. Hun var ikke bare en fan — hun var en aspirant som absorberte alt hun kunne. Comic Con var ikke underholdning for henne. Det var educering.

Tall og trender

Tegneseriefestivals og fagkonvensjoner vokser i hele Norden.

Dette er ikke for barn og nørder lenger — det er kultur

Da jeg var ung, var det skamfullt å si at du leste tegneserier. Tegneserier var for barn eller for veldig spesifikke nørder. I dag? I dag er tegneserier mainstream. Superherofilmer tjener miliarder. Studio Ghibli er anerkjent kunst.

Comic Con reflekterer denne endringen. Det er ikke bare for «typiske» tegneserienørder. Det er for folk i alle aldre, alle kjønn, alle typer mennesker. En bestemor gikk rundt i cosplay. En småbarn var kledd som Baby Yoda. Et par eldre mennesker diskuterte vintage Marvel-bøker.

Og det handler ikke lenger bare om å være fan. Det handler om å være del av en kultur. En kultur som tar kreativitet alvorlig. Som verdsetter håndverk. Som samler mennesker rundt delte interesser og drømmer. Comic Con er der den kulturen blir dyrket, fejret, og delt.

"Tegneserier og anime reddet livet mitt. Det ga meg noe å elske når ingenting annet fungerte. Og Comic Con er der jeg møter mennesker som forstår det uten at jeg trenger å forklare."